søndag, januar 22, 2017

Dagen derpå etter min store "Kom-ut"-fest.

Har brukt like mye tid på å rydde opp på lokalet i dag, som selve festen varte. Fikk en særdeles hyggelig telefon fra moren til kammeraten min som ringte for å gratulere meg underveis i ryddingen, det satte jeg stor pris på. Men selv om ryddingen tok tid var det verdt hvert minutt. Jeg hadde ikke klart å bli ferdig uten god hjelp fra F, D, og J.

For å oppsummere så var festen et av mitt livs fineste øyeblikk. 50 gjester, der mange aldri har sett meg i mitt kvinneutrykk var der. Alle likte øllet jeg hadde brygget, ikke en flaske igjen etter festen. Men selv var jeg helt edru for jeg ville huske hvert øyeblikk. Jeg hadde ikke helt regnet med alle presangene jeg fikk, for ikke å snakke om en haug med taler. Sminken min var ikke helt vannfast for å si det sånn. Jeg tror alle syntes det var moro å være på en fest med så mye forskjellige folk. Å få til en sånn fest hadde ikke vært mulig uten særdeles sterk innsats fra T og fra F, som også ryddet og vasket opp under festen, noe jeg er svært så taknemlig for.

Det er sikkert mange som synes det er sprøtt å holde en "kom-ut"-fest, men det er mange grunner til å gjøre det. Det er en god unnskylding for å ha en fest. Jeg syntes også det var god grunn til å markere at livet utenfor skapet har begynt. Det handler egentlig ikke om å komme ut av skapet, men at jeg nå lever åpent med mitt andre kjønnsutrykk. Og det er enda mange som ikke hadde truffet meg i mitt kvinneutrykk. Det var gledelig at blant gjestene var mine søsken, tante og onkel, kusine , venner fra ungdomstiden i bygda, venner fra studietiden, kamerater fra tiden i tidligere arbeidsplass, rollespillnerder, flere naboer fra den lille grenda mi jeg bor i, enda flere nerder og bibliotekarer, min andre bestekamerat O, gode venniner som B, A og N. Kort sagt bare folk jeg setter stor pris på. Ikke minst tror jeg at gjestene satte pris på at det var mange transpersoner i lokalet, av alle typer, det tror jeg alle syntes var interesant og spennende. P tok en Giorigansk folkesang for oss. Og så suppa jeg hadde brukt flere dager på, ble spist i store mengder. Tegningen her er tegnet av S, som var kveldens yngste deltaker. Og fordi jeg kjørte hjem flere fest deltakere fra Oslo, var jeg ikke i seng før kl. 5 i dag tidlig.

Det har gått 6 måneder siden jeg bestemte meg for å komme ut. Selv om store deler av vennekretsen og familie har visst, har så godt som ingen som bor øst for Glomma visst. Slik har jeg valgt å ha det til nå. Men på et tidspunkt ble skapet for trangt, det er mye bedre å stå på utsiden av skapet og finne seg et fint antrekk. Det er ennå folk jeg liker som jeg burde snakket med om det, men tiden og tilfeldighetene har gjort at tiden ikke helt har strukket til.

Nå blir ting stort sett som før. Eirik går på jobben og vil leve og holde på med alt han liker, de aller fleste dager. Elin vil være framme kanskje 30 dager eller kvelder i året. Og sannsyligheten vil være større om jeg er invitert på fest for at Elin kommer.