onsdag, juli 30, 2014

Dårlig oppdragelse. Ikke mediebruk.

Det er det vanlige til alle tider. Folk gir mediene skylden for at ungene blir drittunger, når det er foreldrenes egne holdninger og dårlig barneoppdragelse som ligger bak.

Og da er det bekvemt å ha en ytre faktor som barns mediebruk å skylde på.

Listen over syndebukker er lang, og noe nytt kommer hvert tiår.

  • På 30-tallet var det jazz som var det store ondet. Marjuana-røyking ble forbudt i USA, ikke av folkehelsegrunner, men fordi det kunne få unge til å høre på jazz.
  • På 50-tallet fikk tegneseriene skylden for alt vondt. Tegneserieforlag i USA innførte en
    fryktelig selvsensur, kalt The comics code.
  • På 60-tallet var det pop-musikken som var roten til alt ondt.
  • På 70 tallet fotballkort, noe som ble en som "fad" også her i Norge.
  • - På 80-tallet, video. Samma dusteargumentasjon som på 50-tallet da også.
  • - På 90-tallet: internett. Hysteri for hva ungene "kan" komme borti, i stedet for å snakke seriøst og oppdragende med ungene om bruken.

Og peke på en slik sammenheng mellom mediebruk og unger på skråplanet er like logisk som å påstå at det er sammenheng mellom hull i tennene og å lytte til radio. Før krigen sugde nemlig tannhelsen. Så ble alle radioer beslaglagt, og ingen fikk hull i tennene lenger. Sammenheng? Neppe.

Og et siste argument, de samme ungene som på 50-tallet ble utsatt for tegneserie-sensuren, ble på 60-tallet millitærnektende hasjrøykende hippier i sterk oposisjon til foreldregenerasjonen. Lever man i et sensurert samfunn gjennomskuer man lettere løgn enn i frie demokratier.

Ingen kommentarer: