torsdag, november 20, 2014

Demokrati i Den norske kirke.

Den kristne avisen Dagen er noen ganger fornøyelig, denne uken har de f.eks. avslørt at nesten alle konservative kristne har utovertiss. Jeg har tillatt meg å diskutere en artikkel der denne uken, hvor jeg argumenterer for at kirken må ha et reelt demokrati. En debatant svarer meg:
"Du bærer din tittel som kverrulant med rette. Kirken og Kirkemøtet er blitt en politisk arena der demokratiet er blitt det overordnede. Du spør etter respekten for velgerne, men hvor er respekten for han som gav oss Bibelen. Han har jo noen sterke meninger om det dere krangler om. Hvorfor har noen gjort det til sitt mål i livet og endre kirkens lære? Du kan snakke om valg og demokrati til krampa tar deg, det blir aldri riktigere av den grunn å innføre vigsel av mennesker med homoseksuelle følelser. Det kan godt hende dere vinner slaget på kirkemøtet, men dere taper kampen. (fra sidelinjen)."
Da er det bare å svare: Takk for komplimentet Øyvind Hansen!!!

Jeg tilhører nok ikke de ivrigste benkesliterne i Kirken gitt. Men jeg er nå medlem, og jeg har nå min tro. For meg er det største problemet at det er mest action i kirken på det tidspunktet sannsynligheten er aller størst for at jeg befinner meg i sengen, noe jeg deler med de aller fleste andre som også er medlem.
Før var kirken i et partnerskap med staten. men i prinsippet var det presteskapet som bestemte teologien. I 2012 ble kirken skilt fra staten. Det er det mange som ikke har fått med seg. Det eneste staten etter hvert vil sitte igjen med er løftet om å finansiere kirken. Når staten ikke lenger sitter med makten, må jo noen andre gjøre det, et eller annet overordnet organ som avgjør hva som er rådende rett og galt. Det har blitt bestemt at liturgien fastsettes av Kirkemøtet, der representasjonen stort sett består av valgte representanter. Med andre ord, det er en demokratisk forankring. De fleste av oss vil vel være enige i at en demokratisk ordning er bedre enn en der f.eks. Staten eller bispemøtet bestemte alt.
Mitt anliggende er at jeg ønsker et så bra demokrati som mulig, ikke et leke- eller "late som" - demokrati. For det har det vært til nå. Jeg mener jeg har en rimelig god forståelse av demokrati som styreform, og i vanlig politikk er jeg nok bedre orientert en gjennomsnittet. Første gang jeg benyttet meg av stemmeretten i kirken for noen år siden, så fikk en stemme på en liste en kunne gjøre noen endringer i. Men man var ført opp alfabetisk på listen, noen som gjorde at dersom man het Abrahamsen var man garantert å bli valgt, mens dersom man var uheldig nok til å hete Ålefjord, var man garantert å ikke bli valgt.
Ville du Øyvind Hansen synes det var like OK om det samme ville gjeldt i kommunestyrer og på Stortinget? Jeg tror ikke det.
Skal man først ha demokrati, må demokratiet være reelt. De som sitter i kommunestyrer og på Stortinget, kan aldri stemme uten at det blir registrert hvem som har stemt hva. Dette er selvfølgelig slik at vi velgere kan stille dem til ansvar for brutte løfter, eller belønne dem for å holde det vi lover. Vet du at på Kirkemøtet er avstemningene hemmelige? Jeg lærte på misjonshuset når jeg var guttunge at man ikke skal lyve. Som voksen synes jeg det ikke er er klokt å lage et opplegg for å fatte beslutninger som gjør det lett å lyve eller tie om hvordan man har forvaltet den tilliten man er gitt.
Jeg synes jeg kan kreve et reelt demokrati også i kirkelige organer, med åpenhet om stemmegivning i organene det velges representanter til, og med en valgordning som gir velgerne mulighet til å velge, og ikke minst at det er et kvalifisert valg man gjør. Jeg ser du i en annen tråd her faktisk svarer et klokkeklart ja på at det er viktigere å forhindre likekjønnede ekteskap enn å utvikle demokratiet i kirken. Deg om det.
Nå er jeg så heldig å være heterofil og dermed slipper jeg all diskriminering og motgang homofile kan møte som et resultat av det dårlige demokratiet. Men jeg kan si deg en ting, og det er at jeg synes det er fryktelig synd når det argumenteres med en "jeg er mer kristen enn deg"-argumentasjon. Det er det du sier når du spør om "hvor er respekten for han som gav oss Bibelen." Nettopp han sa at "de første skal bli de siste, og de siste skal bli de første."
Dersom du mener det er riktigere med et demokrati som bare utgir seg for å være et demokrati, fordi et reelt demokrati kan føre til at velgerne velger "feil", så er du ingen demokrat. Jeg vil også minne om at demokratiets største fordel, er muligheten til å ombestemme seg til neste valg.
Jeg har mange venner med ulike frikirkelige bakgrunner. Når homofilt samliv diskuteres hører man regla om at "Hvorfor starter homsene ikke bare sin egen menighet når de blir diskriminert". Nå kan du få den samme i fleisen. Dersom man ikke tåler å tape, ikke delta!

onsdag, juli 30, 2014

Dårlig oppdragelse. Ikke mediebruk.

Det er det vanlige til alle tider. Folk gir mediene skylden for at ungene blir drittunger, når det er foreldrenes egne holdninger og dårlig barneoppdragelse som ligger bak.

Og da er det bekvemt å ha en ytre faktor som barns mediebruk å skylde på.

Listen over syndebukker er lang, og noe nytt kommer hvert tiår.

  • På 30-tallet var det jazz som var det store ondet. Marjuana-røyking ble forbudt i USA, ikke av folkehelsegrunner, men fordi det kunne få unge til å høre på jazz.
  • På 50-tallet fikk tegneseriene skylden for alt vondt. Tegneserieforlag i USA innførte en
    fryktelig selvsensur, kalt The comics code.
  • På 60-tallet var det pop-musikken som var roten til alt ondt.
  • På 70 tallet fotballkort, noe som ble en som "fad" også her i Norge.
  • - På 80-tallet, video. Samma dusteargumentasjon som på 50-tallet da også.
  • - På 90-tallet: internett. Hysteri for hva ungene "kan" komme borti, i stedet for å snakke seriøst og oppdragende med ungene om bruken.

Og peke på en slik sammenheng mellom mediebruk og unger på skråplanet er like logisk som å påstå at det er sammenheng mellom hull i tennene og å lytte til radio. Før krigen sugde nemlig tannhelsen. Så ble alle radioer beslaglagt, og ingen fikk hull i tennene lenger. Sammenheng? Neppe.

Og et siste argument, de samme ungene som på 50-tallet ble utsatt for tegneserie-sensuren, ble på 60-tallet millitærnektende hasjrøykende hippier i sterk oposisjon til foreldregenerasjonen. Lever man i et sensurert samfunn gjennomskuer man lettere løgn enn i frie demokratier.

mandag, juli 28, 2014

Roasting av en god venn....

Er det andre som har iritert seg over at folk kan legge deg til på Facebookgrupper, uten at du selv må godkjenne det? Selv om du ikke er hverken interessert i temaet for gruppen, eller du er ganske uenig i premissene for gruppens eksistens. En venn av meg ble lagt til "Vi som tar avstand fra Elisabeth Nordheim" - en sånn møkkagruppe opprettet av "Med Israel For Fred" (snakk om ironisk navn).

Nå har vel ikke vår mann noen spesiell interesse av å bli med i en slik hatgruppe, selv om Elisabeth Nordheim på tross av at hun jobber som kommunikasjonsrådgiver klarte å tråkke i klaveret med en særs klønete formulering om hva som foregår i Gaza for tiden.

I allefall så vår mann en anledning til å kjøre fram litt humor og selvironi, og opprettet  sin egen gruppe: "Vi som tar avstand fra NN".

Og der pågår for tiden en skikkelig roast. En roast er en seanse der en person utsettes for humoristiske fornærmelser, mer eller mindre sanne og usanne historier om vedkommende, hjertervarmende hyllestester så overdrevne at det går over til spott. Den roastede måt ta alt med godt humør, og ikke som seriøs kritik eller fornærmelser, og det å bli roastet regnes som en stor ære.

Utrykket "lagelig til for hugg" passer vel, vi som er venner av han kjenner de svake punktene hans, vanene, kjenner måten han argumenterer på osv.

Jeg lenker ikke til noe av dette, da gruppa sikkert vil bli lagt ned når det ikke er morsomt mer. Men det bør være stoff igjen der for den neste uka :-)


søndag, juli 27, 2014

Dagens bibelord: Venner

Dagens bibelord trodde jeg lød "Si meg hvem dine venner er, og jeg skal si deg hvem du er." Det viser seg at uttrykket ikke er et bibelord i det hele tatt. Jaja, jeg fant da et som lignet:
"Den som ferdes med de vise, blir vis, men den som omgås dårer, går det ille."
- Ordspråkene 13, 20

 

fredag, mars 14, 2014

2. årlige Skovheim filmfestival

Det er ikke alle som har sin egen filmfestival.

Men det har altså jeg. Hjemme i min egen stue. Og i år har jeg klippet snora ved åpningen for 2 år på rappen. Tema for festivalen har vært noe løsere i fisken enn i fjor.

Dette har vi sett:

Femte Film: Brave New Wold (1980). Filmatisering av Aldous Huxleys roman, jammen over 3 timer lang. Vi morer oss selv til døde, kan man si.


***
Fjerde film: Last Day of World War One. Dokumentar med Michael Palin som programleder.

Selv mens tyske sendebud møtte de alliertes representanter i en jernbanevogn i Frankrike, og opptil 6 timer etter at våpenhvillen var undertegnet fortsatte kampene. Over 800 på alliert side døde på krigens siste dag.

***
Tredje film:  A Farwell to Arms (1932).

Filmatisering av Hemingways roman Farvel til våpnene. Handlingen foregår ved fronten mellom Italia og Østerike. Gary Cooper spiller hovedrollen som den amerikanske ambulansesjåføren som som frivillig deltar på amerikansk side.

***
I og med det norske grunnloven fyller 200 år, har vi også sett film med tilknytning til grunnloven,
men da det ikke er særlig mange slike, måtte fant vi en amerikansk klassiker:

Andre film: Mr. Smith Goes to Washington (1939).

Ærligheten selv, speiderlederen Jefferson(!) Smith utnevnes til Senator og reiser til Washington DC. Han er en idealist, patriot og en sann demokrat. I møtet med et korrupt system eid av big buisniss, følger vi den lille mannen., en sann "champion of lost causes". 

****
Vi har åpnet med 1. verdenskrig i og med at det er 100 år siden man mistet vettet over hele Europa.

Første film: Intet nytt fra Vestfronten (1978). 

Fantastisk film som har overbevist meg om en ting. I  1914 burde soldatene på begge sider ha skutt alle offiserene sine og reist hjem. Maken til idioti, millioner døde hver gang generalene på begge sider ville ha flyttet barskapene sine noen meter nærmere Berlin eller Paris.

Filmen viser den fremmedgjøringen soldatene var utsatt for. De forsto ikke hvorfor de var der. Menneskene som ikke var ved fronten forsto ikke hva som foregikk der.

Med selveste Ernest Borgine.

lørdag, mars 08, 2014

Foreldet monopol og deltakelse i propagandaen

Det er ikke ofte jeg applauderer en Høyremann, men det Odne Holm skriver om til slutt i et innlegg i Indre Akershus blad, om Fets AP-ordførers frykt for "bortfall av spillemidler" - er helt sant. 

Dessuten, med et avregulert spillemarked og lisensordning der man lovpålegger spilleverandørene en andel til "formålet" - så vil "formålet" få mer penger enn med et monopol som skaper spilleproblemer og stagnasjon. Som vanlig er vel Arbeiderpartiet mer opptatt av fordeling av kaka, enn å la kaka vokse. Dagens tilbakebetalingsprosent for monopolene er ikke optimal, den ligger for Norge på 82 % i følge Professor Thalheimer, en av verdens fremste eksperter på spilleadferd og optimalisering av spill. Den norske spillerandelen på 50 % (Norsk Tipping) og 65 % (Norsk Rikstoto) ville blitt kalt ågerodds i Storbritannia og Australia. 

Dersom man ønsker mer penger til idrett og hestesport, kan man bare se til Storbritannia, der Gordon Brown som finansminister for Labor, gjennom sine reformer, har sikret mer penger til britisk hestesport enn et foreldet monopol i Norge klarer. Men det evner i alle fall ikke Arbeiderpartiet, og i alle fall ikke Fet Arbeiderparti, som kjøper en propaganda de gjerne bidrar til å spre.