tirsdag, april 09, 2013

2-0. Hjemmeseier. Provokatør.

Mange på Facebook er ganske irriterte på meg fordi jeg har meninger om norsk rovdyrpolitikk, og de oppfattes nok som sterke og provoserende meninger også. En hver som har kjent meg i mer enn et kvarter vet jo at hva jeg mener og har ment om disse tingene "bestandig", så det burde ikke være noen overaskelse. En gang ga jeg i bursdagsgave til en kompiss at jeg la tilside enhver ulvemotstand hele den helgen vi feiret 40årslaget hans, og det sa han etterpå var den beste presangen.

Jeg kjenner derimot folk fra Hemnes som ikke orker å være venner med enkelte "Trekosere" bosatt i Oslo eller utenfor den såkalte "Ulvesonen". Dette fordi de har blitt møtt med såpass stygge og usaklige karakteristikker fra "Trekoserne", av hvordan de selv opplever endring i livskvaliteten deres etter ulvens inntog i bygda. Folks kommentarer på min Facebookvegg ligger dog godt innenfor det akseptable, og det er jeg glad for. Spesielt er jeg glad for at ingen kommer med det verste drittargumentet som finnes i debatten, nemlig at "Hvorfor bor du der da, om du er så redd for ulven?" eller noe lignende. Det er så jævla usaklig, at jeg heller ikke ser det nødvendig å være "venner" på Facebook med noen som klarer å trykke det ut av seg.

I alle fall, jeg "delte" et bilde av 2 ulver skutt av Statens Naturoppsyn, men den langt fra ironiske kommentaren "2-0. Hjemmseier." Problemet er vel at den som hadde bildet var veldig pro-ulv, så enhver utlending på vennelista mi som ser denne tror vel også at jeg er en dyreverner *glis*.

Ellers er jo ikke ulven som art helt ufarlig. Det er ikke lenge siden en 10 åring ble drept av ulv i Russland, og en lærer ble drept av ulv i Alaska for noen uker siden. Så helt ufarlig er ikke dyret. 

Det mest latterlige argumentet jeg hører er at "80 % er for ulv". Det merkelige er, at om man får ulv tett inn på folk, så er plutselig 80 % mot. Fenomenet er i slekt med motorveier, aller ønsker dem, men vi ønsker ikke å få dem gjennom hagene våre. 

Det er flere hundre ulv i Sverige allerede, jeg ser ingen grunn til at Norge har noe spesielt behov for å verne en art som har vært ute av vår fauna i årevis, og som i dag eksisterer fordi noen har drevet oppdrett av dem og satt dem ut i naturen, en type faunakriminalitet man ikke fikk lov å etterforske ved lensmanskontoret i min barndoms bygd..... 

For øvrig mener jeg det er rett at vi skal ha de andre store rovdyra i Norge, de har nå vært her hele tiden. Gjør man som i dag, regulerer bestand og tar ut skadedyr, virker dette såpass konfliktdempende, at det må vi fortsette med. Det bør også gjelde ulv, både innenfor og utenfor "Ulvesonen".

For den som bor i den såkalte ulvesonen (Stortinget har bestemt at vi bare skal ha ulv i Østfold, Akershus, og Hedmark øst for Glomma, for disse områdene er så godt som sauefrie), så er det klart at ulempene er størst for den som har hund eller driver med jakt i dise områdene, en av de få grunnene til at folk ønsker å bo på bygda. Da blir det gjerne sånn at mange ikke liker å få redusert en livskvalitet man før hadde. Ulver som skytes i dag under lisensjakt (vanlige jegere) eller av Statens Naturoppsyn i helikopter, som i tilfellet over, er ulver som har krysset grensen for ulvesonen. 

Det var tverpolitisk enighet i Stortinget om ulvesonen, som et kompromiss. Da har jeg lov å glede meg over at norsk politikk faktisk følges: 
- at vi ikke skal ha ulv der den er til mest ulempe for storparten av befolkningen - 
- og at det gjøres tiltak som gjøre at mesteparten av befolkningen slipper disse dyreparkdyra i sine nærområder.
 

1 kommentar:

J.K. Baltzersen sa...

Min gode herre,

Jeg synes det er ille hver gang jeg får spørsmålet om jeg er for eller mot ulv. Hva slags spørsmål er dét?

Det er nesten som å spørre om man er for eller mot løver, kakkerlakker, maur, bjørn osv.

Det oppleves som om spørsmålsstiller mener at de eneste alternativene er total fredning og total utrydding.

Ethvert dyr som er til fare og/eller skade for mennesker, husdyr og/eller eiendom, må kunne håndteres på én eller annen måte -- i ytterste konsekvens med fatale tiltak. Det er ikke dermed sagt at man skal sette igang med et prosjekt for total utrydding.

Jeg skal ikke si at enhver som deltar i debatten, mener at det er ytterpunktene som er de eneste alternativer, men ofte kan det virke slik.

Men dette kan muligens diskuteres videre ved anledning over et humlebasert fludium...