mandag, november 21, 2011

Det er lett å si: Halleluja! Men å gjøre det derimot...", sier Fleksnes.

Mitt største idol er Fleksnes.

Fleksnes er en fantastisk rollekarakter, den brautende og selvgode "kraftig byggede" ur-Nordmannen som tør å si høyt det det fleste nok tenker inne i seg. Slik vil jeg også gjerne være. Uansett hvor ubehagelig eller hverdagslig en situasjon er, så skulle jeg ønske jeg klarte å være som Fleksnes langt oftere.

De som kjenner meg godt vet nok at det bor en liten Fleksnes i meg. Men det er problemet med Fleksnesen i meg, han tør bare komme ut når jeg er blant venner. Og det er ikke alle som liker han like godt heller, særlig fordi han er en stor Fleksnes som høres godt i de fleste lokaler.

Det jeg skulle ønske, var at jeg klarte å være mer som Fleksnes blant folk jeg ikke kjenner. I køen på Kiwi, når naboen ikke hilser på meg lenger, når jeg blir lurt, når jeg går i baret og når sola skinner. Problemet er vel at jeg har en viss oppdragelse, og den såkalte folkeskikken har fått for skikk på meg.

Neste gang en person over 60 år ber meg bruke innestemmen, heller jeg ølglasset hans over hodet hans. Etter at jeg har bedt han dra til Helvete.

Oppdatering 1. desember:

Er litt sur over å ha fått alt for god oppdragelse, takk faen skal dere ha Mor og Far.

Denne gangen mottok jeg overhøvling fra svensk bussjåfør. Med hårbøyle(!) i håret, brukte og kjeftet han på meg fordi jeg hadde stått i mørket på bussholdeplassen med en sigarett i hånda, og mens dagens preken ble gjennomført sto han med buss-ræva langt uti Fetveien så køen bak han vokste. Og dette på tross av at han var så forsinket, at jeg måtte vente en halv time på lokaltoget på Lillestrøm stasjon.

Og forsettet mitt om å bli mer som Fleksnes overfor fremmede mennesker, det gikk opp i røyk.

søndag, august 28, 2011

Siviltjenesten opphører, i realiteteten er verneplikten opphevet,

Ingen blir innkalt til siviltjeneste mer, i følge avisen Vårt Land. Da jeg avtjente siviltjenesten var vi et par tusen inne av gangen, og det var ti ganger flere i forsvaret (og 5 ganger fler mange slapp helt unna). Nå avtjener knapt 8000 verneplikt i året, og et par hundre i sivitjeneste er vel ikke brydderiet verd å administre. Siviltjenesteadministrasjonen på Dillingøy går vel dukken i dragsuget her på samme måte som den på Hustad, som jeg har blogget om tidligere. Det jeg lurer på er hva som vil hende med arkivene etter siviltjenesteadministrasjonene. Tror jammen jeg skal ta en telefon til Riksarkivet ved en anledning.

Jeg husker jeg var med på å frakte arkivene fra Velferdskontoret for sivile tjenestepliktige til Dillingøy, der ble de satt på noen hyller i en kjeller. Finnes Velferdskontoret fremdeles, og ble denne viktige delen av norsk militærnekterhistorie bevart gjennom arkiver?

onsdag, august 03, 2011

Bevaring av minner fra tragedien

Flott reportasje på TV2 i dag om hvordan Riksarkivet samler inn minner fra blomsterhavet utenfor Domkirken. Stian forklarte hva de samlet, og hvordan de skal behandle dette materialet slik at vi for ettertiden har bevart viktige kilder til hvordan vi har håndtert sorgen og situasjonen i landet. God jobba av Arkivverket :-) http://www.arkivverket.no/arki​vverket/Aktuelt/Nyhetsarkiv/In​nsamling-av-minner

mandag, januar 24, 2011

Blogganbefaling: Arkivbloggen


Norsk Arkivråd har opprettet blogg: Arkivbloggen, som jeg håper kan være et fint møtested for arkivfolkets trang til å dele :-)
Man kan også bidra til arkivbloggen opplyser Norsk Arkivråd på sin hjemmeside der det heter seg at:
" Bloggene kan være korte, lange, faglige, morsomme, intrikate, provoserende, stort sett: Alt!
Vi ønsker å skape en møteplass der arkivarer fra alle typer virksomheter, det være seg kommunale, private, statlige, fylkeskommunale eller andre, kan hente inspirasjon, bli opplyst, lære, opprøres, nikke gjenkjennende, le og/eller gråte. Enten som blogger eller som leser. "

Anbefales både å bidra og lese.

mandag, januar 03, 2011

Dune. En roman av Frank Herbert fra 1965.

I must not fear. 
Fear is the mind-killer. 
Fear is the little-death that brings total obliteration. 
I will face my fear. 
I will permit it to pass over me and through me. 
And when it has gone past I will turn the inner eye to see its path. 
Where the fear has gone there will be nothing. 
Only I will remain. 

- Dune / Frank Herbert, roman, 1965