mandag, desember 13, 2010

Oppskrift på Geir's spylevæske

Skal du ha ha fest i jula tror jeg nok av denne kan senke de fleste:

4cl Hammer vodka (eventuelt Hammer Lime)
4cl Bacardi Lemon
4cl Blå Curacao (Eventuelt Bols blue som er samma greia)

1 Tynn skive sitron (Kan bruke noen dråper sitron konsentrat istedenfor)
1 Lime-bit

Isbiter, må til!

Det beste er å blande alt det innholdet her i en drinkmixer (med isbitene) og riste, da får man pressa ut litt av lime og sitron smaken inn i vodkaen og nøytraliserer den smaken. (Fåes kjøpt på clas ohlson til 100-200kr tror jeg)

Når mixen er ferdig blanda så hell i ett glass, den oppskriften her ble brukt til 0,4l glass på fredag.

Fyll opp resten av glasset med enten sprite, eller sprite zero. Sprite zero er definitivt best, blir ikke så søtt.

Takk til kollega Geir som sjenka meg på denne på fredag.

onsdag, november 03, 2010

Ridder Sjanseløs - radiodokumentar om Per Bergersen

Denne bloggposten handler om en mann jeg aldri møtte mens han levde, men som sannsynligvis har preget meg mer enn noen annen norsk kunstner. Per Bergersen døde i 1990, men er nå aktuell i og med at NRK presenterer denne radiodokumentaren slik:
Han har fått klengenavnet bygde-Jokke, og mange mener de fire store i norsk rock, Jokke & Valentinerne, Raga Rockers, deLillos og Dumdum Boys har selskap av en femte, Per Bergersen. (Podcast av sendingen kan lastes ned her).
Jeg kjøpte et ex av Gateavisa en gang på slutten av 80-tallet. Da fulgte det med en flexi-disk med blant annet sangen "Duejakt" med Per Bergersen. Jeg fallt umiddelbart for den slagkraftige teksten (og senere for de andre tekstene) som var en krass kritikk av politiets prioriteringer på den tiden, hvor det å fremstille Blitzere og andre som svært farlige var viktigere enn å ta pedofile, overgripere og andre forebrytere med forsvarsløse ofre (1)

I 2009, under arbeidet med boka Uteliv intervjuet jeg Roger, som levde på gata. Han fortalte meg at første gang han røyka hasj, var det faktisk sammen med Per Bergersen. Dessverre ønsket ikke forlaget noen referanser til Per Bergersen. Redaktør for Uteliv, David Åleskjær avbrøt intervjuet mitt med teksten under, som altså aldri kom med i boka:

Per Natrud Bergersen (født 1. oktober 1960, død 28. juni 1990) var en sanger og låtskriver fra Røros.

Han døde etter å ha bli skutt av en kamerat som i rettssaken hevdet det skjedde på Bergersens egen oppfordring. Hvorvidt dette var et assistert selvmord eller en misfortåelse er uklart. Drapsmannen ble dømt til seks års ubetinget fengsel desember samme år.

Bergersens eneste plateutgivelse i live var sangen «Duejakt» på en fleksisingel som fulgte med Gateavisa. I tillegg fantes det både live- og studioinnspillinger med Bergersen solo og med bandet Røde Hunder som var gitt ut i kassettform, og etter Bergersens død ble LPen PB, som inneholdt det meste av dette, utgitt i 1000 eksemplarer av Røros Fritidsklubb. LPen ble utsolgt umiddelbart, og er blitt et kultfenomen som i dag omsettes for firesifrede summer.

Musikalsk spenner materialet fra punk til visesang. Det er imidlertid tekstene Bergersen er mest kjent for. Mens noen av tekstene, som «Duejakt», «Glitrer et lys», «Knut» og «Brøsterud» har et klart venstreorientert politisk innholdt, har andre sanger, som «Olabuksa» og «Øye» en humoristisk innfallsvinkel til hverdagslige problemer. Mest kjent er han nok imidlertid for sine depressive tekster i sanger som «Cruiser avgårde», «Skyggen», «Ridder sjanseløs» og «Kyssing» (også kjent som «Jeg skyter meg på julaften»). Med tekstlinjer som «Jeg er lei, jeg er lei, jeg er lei av meg, er ikke du også lei av meg?» og «De trur nok det skal straffe seg, for meg å lage hull. Men når jeg tar å skyter meg, så blir det bare tull!» står Bergersens skjebne i et merkelig ironisk lys.
Ellers vil jeg nevne at alle sangene kan lastes ned som mp3 herfra.

Da tror jeg vi lar Per avslutte selv med nettopp sangen "Ridder Sjanseløs".

Ridder Sjanseløs (mp3)

Du måtte gå fra meg,
det skjønner jeg så godt.
Men du vil være venner med meg,
det syns jeg er litt for rått!

Jeg må ha sett det selv,
men jeg var vel litt for sprø.
For jeg var så borte i deg,
og nå vil jeg bare dø!



Jeg skal aldri gjøre det mer,
for alt jeg gjør blir no' tull.
Og når jeg er fyllesjuk,
skal jeg aldri mer drikke meg full!

Jeg var ikke nok for deg,
det er ikke særlig rart.
For jeg er ikke pen og tøff,
og jeg er ikke særlig smart!

Jeg skulle skjønt det da,
at du var alt for ung.
Og nå kan jeg ha det så bra,
for den børa jeg bærer er tung.



Men det fins drømmer her,
og i drømmen er allting mitt!
Jeg eier alt som skal til,
for et endeløst mareritt!

Da ser jeg fanden på veggen,
og fanden sliter seg fri.
Da blir jeg liten i hodet,
og har ikke mye å si!

Jeg skal nok greie meg.
Jeg tror ikke jeg dør før jeg dør.
Det er ikke synd på meg,
for slikt har man drevet med før.

Knuste hjerter og blødende hjerter,
og hjerter med riper og sår.
Vi er overalt og vi har det så fælt,
og fortjener så mye vi får.

Jeg vil ikke gjøre det mer,
for alt jeg gjør blir no tull.
Og når jeg er fyllesjuk,
skal jeg aldri mer drikke meg full.

***********************************************************
(1) Jeg ble kastet av bussen ned fra Holmenkollen høsten 1998, for å ha sunget denne sangen i fylla.

mandag, september 13, 2010

We're not gonna take it - stå på Roy!!

Jeg må bare si jeg er jævla imponert over skoleelevers evne til å tenke prinsippielt og forstå hvordan demokratiet kan brukes. Sønnen til fetteren min er omtalt i denne artikkelen i bygdeposten.no, som er distribuert ut til mange aviser over det ganske land gjennom ANB.

Når jeg var på hans alder fant vi oss i det utroligste, mens vi hjemme hørte på bra band med musikk som står seg ennå, som Twisted Sister med sanger som "We're not gonna take it" og "I wanna rock". Tekstene handlet om å bråke med autoriteter, men noe skikkelig ungdomsopprør på skolen ble det aldri noe av. En undersøkelse viste for litt siden at norske skoleelever er de beste i verden på demokratiforståelse. Roy og hans jevnaldrede viser i denne artikkelen at de har forstått hvordan systemet fungerer og hvordan det kan brukes for dem.

Artikkelen handler kort og godt om at elevene på skolen hans "føler matpakken blir gransket av lærerne og forteller om trusler om godteri-sjekk av sekkene."

Selv om hovedfokuset i artikkelen handler om at skolen kjører et løp med indoktrinering av kostvaner, kritikk av enkeltelevers brødvalg (!) og slankepress tar Roy opp noe langt mer alvorlig:
Det er veldig ubehagelig når de passer på kaloriene i maten vår, og truer med å ransake våre private sekker på jakt etter godterier og usunn mat.
Elevene er opprørt og poengterer at det er ubehagelig å skulle bli ransaket.
Det er å krenke privatlivet vårt.
Situasjonen har vart et par uker, og da elevene første gang hørte om lærernes tiltak, bad Stillingen om å få bekreftet at dette ble sagt i skolens regi.
Det fikk jeg bekreftet at det var, sier han.
Jeg synes Roy & Co har gjort alt riktig jeg. De har gått til pressen, fått fortalt om en situasjon der noen ville krenke både personvern, privatliv, menneskerettigheter og integritet. Barn har også rettigheter, de er mennesker, at de er mindreårige betyr ikke at de skal kunne "ransakes" og overvåkes.

Hadde Roy og hans jevnaldrende vært like hjerdøde og sløve som det meste av norges befolkning er i f.eks. spørsmålet om Datalagringsdirektivet, så hadde jo rektoren bare tillatt en slik ransak. Det å bare ransake, har noen for eksempel gjort en vurdering av om midlet står i forhold til målet her? Skoler i USA har metalldektorer og sikkerhetsvakter ved inngangene, men da er det snakk om at elevene har med våpen på skolen. Amerikanske skoleelever har låsbare skap, såkalte lockers, som ikke bare kan åpnes av skolen uten grunn, det trengs rettskjennelse eller grunn til misstanke om virkelige alvorlige ting som våpen eller narkotika. Og her på berget skulle vi tillatt dette på jakt etter sjokolade?

Nå måtte rektoren gå tilbake på mye av det Roy & Co ellers ville vært utsatt for.


Hvordan stiller du deg til at elevene skal ha blitt fortalt at de kan bli “tjukke”, og fått advarsler om at sekkene kan bli ransaket og mikroovnen fjernet? - spør avisa, og rektor nekter: Jeg kan ikke tro at dette er blitt sagt. Det er ikke aktuelt å ransake sekker eller fjerne ovnen

Fordi de hadde vett til å søke hjelp fra pressen, og gjøre saken kjent før overgrepene kunne begynne, slapp rektoren ikke unna. Poenget her er vel at når ungdommene har spurt, og det har fått svar fra skoleledelesen, og de har tatt det på alvor, så må også skoleledelsen tåle en kritisk presse.

Når det gjelder "slankepress"-siden av saken, så tenker jeg om det at ganske mange matpakker går i søppla, fordi alternativet til at ungene ikke får mat de liker, er at ungene ikke spiser. Dette er det mange "hvitt brød er farlig"- eller kostholdsfanatikere som driter i, eller i det minste later som om ikke er alternativet. Det at de kan velge mat selv er vel godt nok. Og i alle fall bedre enn at unga går på butikken og kjøper skolebrød i stedet?

mandag, juli 12, 2010

Generalforsamling i Narvestadland

Sukk, det har gått noen uker siden det ble generalforsamling i borettslaget mitt, Haugenstua borettslag. Jeg har vært såpass skuffet over mine medmennesker at jeg ikke har hatt ork til å blogge om det engang. Denne gangen hadde de fått inn en litt mer proff møteleder enn forrige gang, så det så bra ut. Fordi styret for andre gang hadde gitt blaffen i å fremme forslag fra meg til Generalforsamlingen, tok jeg ordet under konstitueringen, og gjorde de 300 fremmøtte oppmerksom på dette.

Det er nesten litt flaut å måtte målbære motstanden mot gigantlampen på bildet under, men når noen opptrer udemokratisk og uten noen vilje til å legge godviljen til, så blir jeg en sta faen.

Jeg ba uttrykkelig at det måtte fremgå av referatet, at dette hadde skjedd. Det å få dokumentert i referatet, at styret faktisk bryter vedtektene, er for meg ganske viktig. Det sto ikke i referatet fra fjorårets generalforsamling da styret behandlet meg på samme slette og ganske udemokratiske måte. Møtelederen fra OBOS var visst ikke så proff likevel, for når jeg fikk referatet et par uker etterpå, manglet dette igjen.

Jaja, nå i høst så får jeg gå rundt til samtlige styremedlemmer, ringe på døra dems og personlig overekke forslaget, og be dem kvittere på at de har mottatt et forslag. Jeg liker ikke å måtte være så paranoid og misstroisk mot mine medmennesker, men for å si det slik, nå har jeg samlet noen erfaringer de siste årene som gjør dette nødvendig.

Ellers ble det en del balluba, og størsteparten av styret ble faktisk byttet ut. Ingen av de gamle traverne som var foreslått, kom inn. Økonomien i borettslaget har vært preget av sterkt underskuddsbudsjettering, og det er tydelig at de som nå kom inn ønsket å gjøre noe med dette.

Ellers ble jeg valgt inn i valgkomiteen, og gleder meg veldig til å spørre alle foreslåtte kandidater om: "Dersom en beboer fremmer et forslag du er imot til Generalforsamlingen, hvordan vil du håndtere dette?"

mandag, juni 07, 2010

Enda mer "Narvestad".

Jammen har jeg fått en kommentar fra det nåværende styret i Haugenstua borettslag på forrige bloggpost, der de hevder å ha besvart alle spørsmålene mine. Det har de slettes ikke. Egentlig kunne jeg tenke meg å legge alle eposter jeg har hatt med styret de 2 siste år ut her på bloggen, men Blogspot sliter skikkelig med å tolke eposttekst som annet enn html-koding, og dermed ble det ganske uforståelig når jeg forsøkte å lime den inn her. Om noen skulle være interesert, send meg en epost på eirik@splattbiblioteket.org, så bare videresender jeg mailene.

Jeg har ikke fått svar på alle spørsmålene mine, blant annet en rekke i tilknytning til kostnader for borettslaget, og også rundt avtaler med kommunen/Groruddalssatsningen, plassering av lampen i terrenget osv. Interesant nok innrømmes det i epostutvekslingen at det forrige styret gjorde feil når det ikke fremmet forslaget mitt fra i fjor.

Men det er egentlig ikke lampa som opptar meg så veldig nå. Det som opptar meg er: Er det Generalforsamlingen, alså oss beboere, som skal tolke vedtektene, eller er det OBOS som skal tolke våre vedtekter?

Og det er ikke gitt noen forklaring på hvorfor forslaget mitt ikke er fremmet for Generalforsamlingen.

Vi sees på generalforsamlingen :-)

torsdag, juni 03, 2010

Litt "Narvestad" igjen i år også

Jeg beklager å måtte fortsette føljetongen om Borettslaget med tilhørende herligheter, men hvordan kan jeg la være å blogge om dette, da stoffet etter hvert har blitt ganske rikholdig? Denne bloggposten sponses av styret i Haugenstua Borettslag som nok en gang bryter vedtektene sine.

Jeg har bodd her i Borettslaget noen år nå og trives ganske godt. Haugenstua Borettslag er Norges 3. største borettslag, med over 800 leiligheter. Her bor det mer folk enn på Hemnes og i Søndre Høland tilsammen. Her bor flere av kameratene mine, reiseveien til jobben blir ikke så ille, og Hemnes er en times kjøring unna. Men som med en viss Gallerlandsby ca. 50 år før Kristus, er i ikke alt bare fryd og gammen. Bydelen/Groruddallssatsningen, ønsker å sette opp gigantlampen på bildet foran blokka mi. Lampa kalles "Storstua" og visjonen i følge kunstneren er at den skal være "en møteplass, Storstuen er en åpen stue, sentralt plassert mellom blokkene. En stue som inkluderer alle." Fint nok det, men er det ikke en ide å forankre giganten i det lokaldemokratiet som et borettslag skal være før anleggsmaskinene dukker opp?

Hadde jeg vært kunstnerne Fredrik Raddum og Martin Raddum eller Groruddalssatsingens prosjektleder Signe Høegh, hadde jeg skammet meg over at "kunstverket" settes opp fordi borettslagsstyret for 2 år på rappen ikke ønsker at Generalforsamlingen i behandler saken, gjennom å ikke fremme et forslag fra andelshavere.

Ikke alle har fulgt bloggen min i lengre tid, så jeg får oppsummere.

Vinteren 2009: Jeg får greie på at lampa skal opp på borettslagets område. Jeg og noen andre beboere, leverer et forslag til styret innen fristen, som vi ønsker at skal behandles på generalforsamlingen. Vedtektene for borettslaget sier at alle forslag som kommer inn innen fristen skal legges frem for generalforsamlingen. Realiteten i forslaget er at vi ønsker at beboerne bør få stemme over om vi ønsker lampen eller ikke.
Våren 2009: Jeg mottar innkallingen til årets generalforsamling, og til min store overaskelse er ikke vårt forslag med i innkallingen. Jeg påpeker dette på generalforsamlingen, det gir ingen konsekvenser, og er ikke tatt med i referatet fra generalforsamlingen. Etter et dramatisk og overaskende valg, velges det ny styreleder.
Sommeren 2009: Jeg sender epost på epost til styret, og ber om dialog om lampen, uten å motta svar. Jeg sender en siste epost, der jeg ber om en tilbakemelding innen en viss dato, ellers blir jeg nødt til å kontakte lokalpressen.
Høsten 2009: Da jeg fremdeles ikke hører noe fra det nye styret, ser jeg meg nødt til å gå til Lokalavisen, som intervjuer meg. Oppslaget blir litt større enn jeg trodde - forside og 2 sider i avisen. Styreformannen lover i lokalavisen at lampa skal opp på generalforsamling. Jeg slår meg til ro med dette.
Vinteren 2010: Den nye styreformannen trekker seg. På nytt forsøker jeg forgjeves å oppnå kontakt med styret, for å forsikre meg om at lampen faktisk kommer opp på generalforsamlingen. Flere konkrete forslag sendes inn. Jeg stiller en rekke spørsmål, som ikke besvares, får bare høre at styreformannen "hadde missforstått" hvordan dette fungerer og at de ikke vil ta hensyn til hva han sa i Lokalavisen.
Våren 2010: Til min overaskelse blir jeg spurt av valgkomiteen om jeg vil sitte i neste års valgkomite, altså for generalforsamlingen 2011. Det takker jeg ja til. I posten får jeg en brosjyre fra Groruddalssatsingen, der fremkommer at lampa skal opp. Stor blir min overaskelse når jeg mottar innkallingen til generalforsamlingen, og mine forslag vedr lampen, er utelatt for 2 år på rappen!!!

Sukk, og jeg som har trodd så godt om menneskene.

Takk skal du ha fungerende styreleder, for at du har et så demokratisk sinnelag, det er storartet av deg å ikke la beboerne får lov å stemme over forslag, særlig når jeg har skrevet til det flere ganger, og minnet om hva jeg var blitt lovet av styreformannen du erstattet.

Gjett hva jeg kommer til å spørre potensielle styrekandiater om som standardsspørsmål når valgkomiteen for neste år skal jobbe?
Dersom en beboer fremmer et forslag til generalforsamlingen, og du er uenig i forslaget, hvordan vil du gripe dette ann?
Det må vel være lakmustesten på forståelse av hvordan et demokrati skal fungere?

onsdag, mai 19, 2010

Bloggen min siteres i Bok og Bibliotek

Tord Høyvik skriver i Bok og Bibliotek nr 1/2010 om blogging blant bibliotekarer, der denne bloggposten siteres. Blant annet på at jeg egentlig ikke vet om det er så mye vits i å blogge, da de fleste andre benytter Facebook eller Twitter, og foretrekker å kommentere der.

Det minste Bok og Bibliotek kunne gjøre, var i det minste å lenke til omtalte blogger i sin nettutgavbe.

mandag, april 12, 2010

Du er en jævla kjeltring - etter at datalagringsdirektivet innføres.

Det er rimelig mange år siden jeg brydde meg noe spesielt om norsk politikk, men i på lørdag begikk jeg min første politiske handling utover å stemme ved valg, på over 10 år. Jeg deltok på en demonstrasjon mot Datalagringsdirektivet foran Stortinget. Det var ganske merkelig egentlig å se både SV'ere og Høyrefolk i samme demonstrasjonen.

Datalagringsdirektivet gjør deg og meg til kjeltringer - selv om vi ikke har gjort noe galt eller ulovlig. Det gjør meg både trist og forbanna, og snart tviler jeg på at jeg bor i et fritt land lenger.

Hvorfor er datalagringsdirektivet en dårlig ide?

Du har sikkert en eller annen gang i livet vært et sted, surfet på en nettside, ringt en telefon, lånt en bok på biblioteket eller oppsøkt noen, uten at det har vært noe ulovlig med det. Men du ønsker ikke nødvendigvis at noen skal vite om det. Om du sier du ikke har opplevd det, så veit jeg at du juger, for vi har alle våre inneste hemmeligheter vi ikke ønsker å dele med andre, og det er ikke alt vi vi har gjort eller sett vi ønsker at noen ande skal vite om. Vi har rett til et privatliv. Datalagringsdirektivet medfører at alt du gjør digitalt vil bli registrert og lagret hos ditt telefonselskap eller internettleverandør i flere år, slik at myndighetene kan bruke det, til hva de nå skal bruke det til. Alle mailer du skriver, alle nettsider du surfer på, alle telefoner, alle smser og med tiden alle kjøreturer, alle reiser med månedskort på bussen, alt dette skal registres og blir tilgjengelig for myndighetene. Og på sikt vet vi at private aktører, i underholdningsindustrien, vil tvinge myndighetene til å gi dem tilgang til dataene. 

Det er skikkelig ekkelt at alt dette blir tilgjengelig for myndighene. Det verste er at vi ikke vet hva de vil bruke dette til. Men datalagringsdirektivet snur oppned på hele tankegangen et fritt land er bygd opp på. Man antar at de fleste er ærlige, og så er det opp til politiet å påvise når noen bryter loven. Innføres datalagringsdirektivet, snus dette helt på hodet. For da sier norske myndigheter at DU er en kjeltring, og om du ikke har gjort noe galt ennå, så kan vi når som helst finne det ut om du gjør noe galt. Det blir som med Kaptein Voms bareneoppdragelse. Knoll og Tott får juling, for har de ikke gjort noe galt ennå, kan det tenkes at de kommer til å gjøre det.

Har du internettlinje hjemme? Kombiner datalagringsdirektivet med det ingen i Norge diskuterer nå, nemlig at det i Verdens handelsorganisasjon (WHO), nå foregår internasjonale handelsforhandlinger på et nytt område, akurat som de tidligere har forhandlet om tilsvarende for varer og for tjenester og for offentlige anskaffelser, nemlig på opphavsrett. Et av forslagene, som har stor tilslutning, spesielt fra industriland, er at de landene som slutter seg til, må vedta lovgivning, som sier at om innbygger i landet laster ned ulovlig, må myndighetene frata vedkommende internettforbindelsen sin om han har brukt den til å laste ned opphavsrettslig beskyttet materiale, og det selv om vedkommende ikke visste at materialet var opphavsrettslig beskyttet. Du kan banne på en ting, Norske myndigheter er de flinkeste i verden til å følge slike avtaler og implementere dem i sitt lovverk. Vi er flinkere enn noe EU-land til å implementere EU-direktiver og forordninger i EØS-avtalen, det kommer vi til å være når det gjelder dette også. Hvordan vil din liv bli etter at politiet har vært hjemme hos deg og fjernet internettforbindelsen din fordi du lastet ned en sang. For det er forskjellen, håndtering av opphavsrett blir overlatt myndighetene, ikke rettighetshaverne som i dag. Og rettighetshaverne er private aktører som de nå skal få myndighetene til å jobbe for seg.

Datalagringsdirektivet ikke er et som EU innfører med unnskyldingen at man skal bekjempe kriminalitet, slik Storberget, Erna "DDR" Solberg og Jens Stoltenberg argumernterer for. Dette er et handelsdirektiv, slik at det ikke skal tas noen debatt om hvor mye vi øker graden av overvåking. Direktivet innføres fordi fordi det er "konkurransevridende" - dvs. at medlemslandene har hatt forskjellige bestemmelser for hvor lenge slike data skal lagres.

Du hadde vel ikke funnet deg i om noen skulle registrere alle brev som passerer gjennom postkassa di? Hvorfor skal den friheten vi tar som en selvfølge, ikke gjelde så fort noe blir digitalt?

Dette sier selvfølgelig ikke Jensemann, Erna eller Helga Pettersen noe om. Er det fordi de ikke vil legge seg ut med EU?

I stedet bruker de som unnskyldning at lagringen skal brukes til å bekjempe kriminalitet generelt og organisert kriminalitet spesielt. La meg si en ting: er det noen som kan det å ikke legge igjen elektroniske spor når de begår kriminielle handlinger, så der de de som begår organisert kriminalitet. Når en pengeinnkrever fra Hells Angeles skal ut og true noen med å knuse kneskålene hans, så ligger mobilen igjen hjemme, eller i håndvesken til kjæresten hans mens hun er ute og shopper. Pedofile benytter seg av annonymitetsservere, som gjør det vanskelig å bevise at noen har lastet ned barneporno. Direktivet rammer derfor ALLE andre enn de kriminelle, dvs vi vanlige dumme stemmekveget politkerne burde frykte.

I 2005 forberedte myndighetene at politiet skulle få anledning til å bedrive romavlyttting og telefonavlytting i langt større grad enn tidligere, men prinsippet var fremdeles at det måtte skje ved misstanke om alvorlig kriminalitet. Da uttalte Politiets fellesforbund "at dette er å gå langt nok og vil gi oss de redskapene vi trenger for å kunne avsløre alvorlig kriminalitet". Hva har endret seg på 5 år? Dessuten ligger dataene der på kort sikt i dag av faktureringshensyn, så om politiet fikk ut fingeren har de fremdeles tilgang på dataene på kort sikt, før de slettes når vi har betalt telefon eller internettregningen vår.

Det verste er at Politiets Fellesorganisasjon har klart å gjøre en del FrP'ere usikre (de er mot direktivet i partiprogrammet sitt). Jeg håper FrP har ryggrad til å tenke litt prinsipielt her, og se hva de er i ferd med å slippe til i landet vårt. Sier de ja til direktivet, betyr det at veien ligger åpen for masse annet de samme menneskene er i mot.

Du har lest George Orwels bok 1984 ikke sant? Om du ikke har lest eller hørt om den, så er det fra denne uttrykket "Storebror ser deg" stammer fra. I 1984 er det et totalitært samfunn der alle innbyggerne overvåkes. Da han skrev boka i 1948 var dette science-fiction. Nå har vi mye mer avansert teknologi enn Orwel kunne drømme om dengang, og det som var science-fiction er nå virkelighet.

Det utredes nå (det er helt sant) at alle biler i landet må ha en brikke slik at myndighetene kan se hvor vi har vært med bilen vår. Det vil ikke hjelpe mot biltyveriet. Det første biltyver vi gjøre er å ødelegge eller fjerne brikken når bilen stjeles, og det vil ikke ta lang tid før det kommer "jammere" på markedet også. Bare vent, dette skal sikkert innføres for å kunne skattlegge bilkjøring i langt større grad.

For oss med månedskort, kan til og med myndighetene få greie på hvor vi tok bussen eller toget. Kollektselskapet Ruter vet alt om hvor vi har reist i dag. I fremtiden blir det kanskje også sånn at de kan få se hvilke bøker vi har lånt på biblioteket også.

Overvåkingen i samfunnet vårt øker stadig. Det er over 500 kameraer inne på Oslo S, og 2000 andre kameraer Oslo Sentrum. Er Oslo S og Oslo sentrum noe tryggere nå enn før med hundrevis av kameraer? Neppe! De har satt kameraer på bussene her i Oslo også, men selv om en buss hadde kamera, klarte ingen å bevise hvem det var, når en psykisk utviklingshemmet gutt ble slått halv ihel for en stund siden.

All erfaring fra land mer mer utstrakt overvåking enn Norge, som USA, sovjet og DDR, tilsier at det bare er de grensene som settes lovmessig, som begrenser hva de kommer til å bruke det til. Og når dette er innført, vil de lete etter flere områder å overvåke "for sikkerhets skyld".

Jeg vil at Norge skal være et fritt land. Jeg vil ikke ha det som i Iran, der man ikke kan gjøre noe som bryter mot normen i det offentlige rom. Vet du at du overvåkes, endrer du naturlivis adferd. Hvem sier forresten at grensa kommer til å gå ved noens private hjem?

Datalgringsdirektivet vil medføre at pressens kildevern vil bli et luftslott. Journalistene i Romerikes blad som avslørte den såkalte Vannverkssjefssaken, ville aldri ha klart å grave fram dette om kildevernet hadde vært helt illusorisk. Den første kilden, han som fikk snøballen til å rulle, ville aldri ha kontaktet RB om han viste at politiet lett kunne se hvem han var, noe de kunne gjort med datalagringsdirektivet. Hans forutsetning for å snakke med avisen, var å få være anonym. Hvor mye annen maktmissbruk og korrupsjon vil aldri bli avslørt?

Du skulle sett i demonstrasjonen, øyrefolk og SV'ere, Ja og Nei til Eu folk i skjønn forening. Vi er rimelig mange som er forbannet nå! Det verste er at dette direktivet vil innføres, fordi det kommer fra EU, ikke fordi AP har funnet ut at de vil øke overvåkingen. Masse Ja til EU folk klarer å se dette prinsipielt på den måten at de selv om de er for både EU og EØS, er imot brudd på grunnleggende menneskerettigheter, som retten til et privatliv.

Og om vi ikke sier nei nå, vil så vil de faen ikke gi seg før det er kameraer inne i våre private hjem. Jeg er rimelig stolt over å være blant rimelig mange folk som har fått nok, og som sier i fra når det går for langt. Jeg trodde aldri jeg skulle bry meg om politikk igjen, men nå blir jeg nødt til det. Alt jeg ønsker er å få være i fred, og ikke bo i en DDR- lignende stat. Jeg ønsker bare å betale min skatt og ellers ikke bli plaget av myndighetene. Problemet er at direktivet sikkert kommer til å bli innført, fordi folk satt på ræva og ikke protesterte, og ikke forsto hvilken utvikling dere lot AP innføre.

Puh, dette var langt, men nødvendig å skrive. Om du ikke er overbevist ennå, synes jeg det bare er trist. Før krigen, tok mange mennesker i Norge avstand fra Nazismen, og når krigen var over var bare 2 % av befolkningen på feil side. Dette er minst like historisk.

Lykke til, og la folk få vite hva du mener om dette mens det ennå finnes frihet her til lands. Eller enda bedre - spør en politiker hva han mener om Du nå skal gjøres til kjeltring.

torsdag, februar 25, 2010

Filmen Avtar ga meg deja vu

Jeg var på kino i går og så filmen Avtar i 3D på Ringen kino. Det var en flott visuell opplevelse, men med en syltynn historie jeg syntes jeg kjente igjen. Litt mer research og tips fra Stian ga meg dette resultatet: