torsdag, august 10, 2006

Loch Ness Mouse spilte på Bjørkelangen musikkfestival 26. august

Bjørkelangen musikkfestival har aldri imponert meg noe nevneverdig, faktisk har jeg aldri noensinne vært på den før i år. Og jeg liker generelt festivaler.

Selvfølgelig er det positivt med en slik festival, der også en del lokale krefter får slippe til. Men det som vanlig ikke noe i det hele tatt engang kunne tenke meg å høre uten å få grovt betalt for det.

Det eneste som var verdt å få med seg er The Loch Ness Mouse, et band med lokal forrankring, som faktisk kan prestere 100 ganger mer enn alt det andre rølpet som skal spille på festivalen.

Og her kommer noe av poenget, og grunnen til at festivalen aldri vil sette Bjørkelangen på kartet: The Loch Ness Mouse er sannsynligvis det mest kjente av bandene på festivalen, men uten å stå på festivalplakaten....

Jaja, hva skal en si til slik? Skal en ha en festival må en ha profiler, en må ha kjente navn, en må ha noe som får øvrig media til å krysse Fetsundbrua. Som festivalen virker nå er den bare en unnskylding for godtfolk til å gå ut og drikke øl. Ikke at det er noe galt i det, tvert imot, folk burde gå ut oftere og ta en øl. Men det burde folk gjøre uten en dårlig festival som unnskyldning.
Nå skal liksom alle steder ha sin festival, noen lykkes bedre enn andre, som Storåsfestivalen i Trøndelag (jada, The Loch Ness Mouse spilte der også i sommer), men de folka der har nå klart å få til en spennende festival.

Om konserten
Jeg traff Ole og Jørn i LNM rett før konserten på La Cosina. Oppe i 2 etg der har jeg jammen ikke vært siden en russekro for 15 år siden. Sto ikke baren andre veien dengang?

Det er vel få andre som har fått med seg like mange LNM konserter over så lang tid som meg. Men jeg synes det skjedde såpass mye morsomt i løpet av konserten, at jeg vil huske den lenge.

En ting var at de hadde kontrakt på at de skulle spille to sett! En annen ting er at folk dansa som på en dansebandkonsert foran scena. Det der kunne jammen ikke ha skjedd noe annet sted enn der.

Det ble spillt mest fra den nyeste CD'en "11-22". Tydelig Steely Dan inspirerte tryllet de fram lekre toner. Yolanda, Golden Trumpets Silver Saxophones, mange andre høydare. Jeg savna skikkelig å høre en og annen klassiker, fra Key West eller Flair from Darjeling - CD'ene. Men siden LNM i motsetning til en del andre band lager nye plater, i stedet for å lage den samme plata om og om igjen, så fornyer de seg vel kanskje slik også.

Det ble også framført litt materiale fra Jørns soloprosjekt Monobird.

Stakkars Ole var skikkelig syk, høy feber, men han holdt ut begge settene.

Ingen kommentarer: