mandag, juni 27, 2005

Sølvpilen er tilbake i bladhyllene

Dagbladet kan i dag glede alle oss som leste tegneserier på 80 tallet med at indianerhelten Sølvpilen og vennene hans Falk og Månestråle er tilbake i bladhyllene denne uken.

Serien gikk inn i Norge i 1991, og jeg sluttet nok å lese den midt på 80-tallet, da jeg heller ville bruke surt opptjente lommepenger på Fantomet. Men gjensynet med noen fantastiske indianere akter jeg å få med meg.

For moro skyld gjorde jeg forresten et oppslag på domenet www.solvpilen.no og fikk noe helt annet enn jeg ventet meg....

**************************
Har kjøpt heftet i dag, og det var faktisk kjempemoro å lese sølvpilen igjen :-)

"Døden i gatene" - den største norske kalkun noensinne

Glem Dis eller Wam og Vennerød filmer. Den største norske kalkunfilmen noen sinne ligger trygt oppbevart hos Norsk Filminstitutt. Jeg kan ennå huske for 10 år siden da "Døden i gatene" ble hentet opp av arkivet og vist til en gjeng sivilarbeidere som velferdsarrangement. Ja det er sant: Grynet Moldvig har spilt revolusjonær opprørsleder.

Filmen handler om et samfunn som ligner det vi hadde i Norge i 1970. En gjeng radikale ungdommer planlegger og gjennomfører et statskupp. Det mest fantastiske var hvordan de uskadeliggjorde myndighetene en lørdagskveld: gjennom å hellle LSD-aktig afrodisium i drikkevannet på et tidspunkt halve hovedstaden var fulle. Den mer edruelige del av befolkningen trippa skikkelig. En uforglemmelig scene er den med et unge ekteparet som spiser grøt sammen med Svigermor. Det skjer litt av hvert med LSD i blåbærsafta.

onsdag, juni 08, 2005

"Markering" av hundre år som selvstendig land

Det mest pussige med 1905-jubileet er at at det offentlige Norge ikke feirer, men markerer dagen. Hvorfor det? Har vi noe å skamme oss over? Selvfølgelig bør vi feire fordi:
  • Unionsoppløsningen skjedde uten at det ble krigshandlinger, og at både norske og svenske politikere klarte å forhandle seg frem til en løsning som har gitt fred mellom landene siden.
  • Fordi hele kampen frem mot 1905 fra norsk side, medførte at demokratiet i Norge var i utvikling (parlamentarisme i 1884, allmen stemmerett (for menn) i 1897).

Jeg tror det offisielle Norge er redde for å "feire" av flere grunner, fordi:

  • De er redde for at nordmenn skal bli mer nasjonalistiske. Nå mener jeg at de fleste nordmenn forstår sammenhengen mellom det utviklingen av det norske demokratiet og unionsstriden. Nordmenn tar generelt bare frem patriotismen sin i samband med 17 mai og sportbegivenheter.
  • De er redde for at nordmenn skal bli mer mot EU. Jaja, nå er det ikke så mange som er for etter Frankrike og Nederlands nei.
  • De er redde vi skal bli selvgode og selvforherligende. Som om vi ikke er det fra før. Samtidig som vi forstår at vi er små i verden.
  • Det vil provosere svenskene. Like they care :-) I 1905 tror jeg at sannheten er at Svenskene feiret at de endlig var kvitt de j.... nordmennene.

Personlig mener at det finnes ganske mange viktigere historiske hendelser det er verdt å "markere". Men 1905 jubileet burde vært feiret, ikke markert i 2005.