tirsdag, januar 25, 2005

En folkefiende

"Sterkest er den mann som står alene".

Filmatiseringen av Ibsens "En folkefiende" synes jeg var overraskende bra, og fortjente ikke den nesten tomme kinosalen jeg så filmen i, i går. En troverdig samtidsfremstilling av En folkefiende. Hvordan kan vi tro at kildevann fra den fantastiske vestlandsnaturen vi ser på filmen, kan være forgiftet?

Men Sven Nordin, han er helt håpløs når han ikke spiller idiot, og beviser vel Dr. Stockmanns ord om at flertallet aldri har rett. Flertallet av norske filmer med Sven Nordin er i alle fall skivebom.

1 kommentar:

Anonym sa...

For det første er det "Saken er den, ser I, at den sterkeste mann i verden, det er han som står mest alene" - ikke "sterkest er den mann som står alene". At filmen ble avsluttet med noe sånt som "Eg klarer ikkje å væra aleina" må sies å være en av filmens største nedturer - om ikke den største.

Omtrent en like stor nedtur er folkemøtet, hvor Tomas Stockmann holder talen om flertallet og mindretallet. Her er talen ekstremt amputert i forhold til originalen. Dette er en stor skuffelse. Skjønt, til det positive hører at filmen gjør narr av typiske innringerspørsmål i programmer som Holmgang gjennom det samme folkemøtet.

Forøvrig nevnes aldri Tomas Stockmann som doktor i filmen, i motsetning til i originalen, hvor han til stadighet refereres til som Dr. Stockmann.

- Ånden som går