onsdag, juni 08, 2016

Dagens bibelord: La de små barn komme til meg.

Dagens bibelord: La  de små barn komme til meg. Ulike varianter av dette bibelordet finner man i Matt 19,14 – Mark 10,14 – Luk 18,16

Det er en god stund siden jeg sluttet å blogge min mer eller mindre humoristiske serie ”Dagens bibelord”, men nå har jeg litt på hjertet igjen. De siste ukene har Indre Akershus blad kartlagt lokale presters holdninger til vielse av likekjønnede par. Debatten har gått friskt for seg på Indres Facebookprofil og leserbrevspalter. Ja noen protesterer til og med ved å ikke hevde at de ikke vil døpe barna sine i Søndre Høland på grunn av lokal prest sitt syn på likekjønnet vigsel. Samfunnet har jammen forandret seg, da det nettopp i Søndre Høland tidligere har vært prester  som ikke ville døpe barn der foreldrene ikke var gift.

Imidlertid lurer jeg skikkelig på hvorfor Indre fokuserer på det slik, uten å presentere hele bildet.

Fakta 1:  De i Kirken som mener  at ”Størst av alt er kjærligheten” og at Kirken skulle innføre en liturgi for vigsel som også inkluderer likekjønnede par som vil inngå ekteskap, vant den kampen på Kirkemøtet tidligere i år. Åpen folkekirke, som  stillte til valg ved Kirkevalget i 2015, vant valget med et valgskred, fikk flertall på Kirkemøtet (Kirkens ”Storting”), og utgjør flertallet i Kirkerådet (Kirkens  ”regjering”).  Kirkemøtet vedtok at:

Fakta 2: Alle likekjønnede par skal få inngå ekteskap i sin lokale kirke. (Vedtaket pnkt.5)

Fakta 3:  Det er ingenting lokale prester, menighetsråd eller andre kan gjøre  for å  forhindre at  likekjønnede inngår ekteskap  i  sin lokale kirke.

Fakta 4: Selv om prester og andre kirkelige  ansatte kan reservere seg mot å bruke den nye liturgien, spiller det ingen rolle, ”for biskopen, ved prosten,  vil være ansvarlig for at at alle som vil inngå ekteskap for Guds åsyn i sin sognekirke får  mulighet til dette.” (Biskop Atle Sommerfeldt i leserinlegg i Indre 1. juni) Den romsligheten Kristin R. Solberg etterlyser i leserinnlegg i Indre30. mai er med andre ord på plass.

Jeg vil derfor hevde at å påstå at ”elementer i kirkelig praksis diskriminerer og begrenser kjærligheten eller at kirken nå diskriminerer er direkte feilaktig, når Kirkens styrende og demokratisk valgte organer nå har vedtatt at det skal innføres liturgi for vielse av likekjønnede. Vi er mange som har gledet oss over Kirkemøtets vedtak, og at stemmeseddelen vi brukte ved Kirkevalget ga resultater. Det er det grunn til å feire.

I artikkelen er ganske merkelig at det fremstille som om kirkens dåp boicottes på grunn av hva lokale prester måtte mene, når foreldrene velger en seremoni fra et annet trossamfunn for barnet i stedet. Hvordan kan man boicotte når man ikke tilhører det trossamfunnet man vil boicotte? Men overskriften "Par som ikke tilhører trossamfunn de boicotter velger å døpe  barna sine i seremoni fra trossamfunn de tilhører" hadde kanskje vært litt kjedelig for Indre?

Indres første sak om dette er en fin oppfølging som lokal sak av konsekvensene av Kirkemøtets vedtak. Men jeg forstår ikke hvorfor Indre kun fokuserer på den enkelte prest og fremstiller det som om alle som ikke svarer er negativ til å utføre vielse av likekjønnede par, når halvparten av de 9 prestene ikke uttaler seg om saken eller er i tenkeboksen. Og de som er i tenkeboksen har faktisk over et halvt år på seg å vurdere dette, da ny liturgi som også kan brukes av likekjønnde par, tidligst kan vedtas på Kirkemøtet i januar 2017.

Mange lurer sikkert på hvorfor det i vedtaket (pnkt.6) gis frihet for prester ”til å velge om de
vil foreta vigsel av likekjønnede par eller forbønn for borgerlig inngått ekteskap mellom likekjønnede. Andre kirkelig ansatte bør også ha en tilsvarende mulighet til ikke å medvirke ved den kirkelige handlingen." Dette ble gjort for å holde Kirken sammen. Og det er jammen en ting de som står for et "tradisjonelt" syn på ekteskapet skal ha, de ga ikke ved dørene i forhold til alle som hadde et annet syn, før de mistet flertallet sitt. Mens de med et "moderne" syn på ekteskapet har tatt hensyn til de med "tradisjonelt" syn så det nesten blir kvalmt. Men menneskene som utgjør Kirken, må det være plass til, selv om man er uenige. Det kommer vel for øvrig regler for hvordan reservasjonsretten skal praktiseres når liturgien vedtas på Kirkemøtet i 2017.

Debatten om praktisering av reservasjonsretten kan for øvrig bli interessant. Kirkemøtets flertall er vel lite interessert i at "frihet til å velge" og "mulighet til å ikke medvirke" f.eks. betyr at et likekjønnet par (eller for den del et ulikekjønnet par som også kan bruke den nye liturgien) og som henvender seg til sin lokale kirke, kan bli møtt av kirkelige ansatte som ikke henviser til prosten eller hvordan man nå vil praktisere pnkt. 5 i Kirkemøtets vedtak.

Ellers så har det blitt sagt mye rart i debatten på sosiale medier som følge av Indres artikler. F eks. at prester er offentlige ansatte og at vi har statskirke. I 2012 skilte Stortinget enstemmig kirke og stat gjennom en grunnlovsendring. Endelig skilsmisse er klart 1. januar 2017. Det er ganske ufint å henge ut Kirken som er versting finansiert av skattebetalerne, når alle andre trossamfunn, mottar nøyaktig like mye i offentlig støtte pr medlem som Kirken. Og blant disse finner vi mange som diskriminerer i hytt og pine. Og ingen andre trossamfunn vier homofile (kanskje med unntak av Human-etisk forbund?

Andre lurer på hvorfor homofile ønsker seg å kunne gifte seg i Kirken, når mange i Kirken ikke ønsker dem velkommen. Jeg mener det er lett å finne belegg i Bibelen for at Kirken også skal være åpen for likekjønnede par som ønsker å inngå et forpliktende ekteskap og få det velsignet. Jesus sa f.eks. at : "Sabbaten ble til for mennesket, ikke mennesket for sabbaten." (Mark 2,27).  Kirken tilpasser seg nå menneskers levde liv med vedtaket på Kirkemøtet. Når Kirken i fremtiden vil ta imot likekjønnede par på samme måte som ulikekjønnede par, er det nettopp det Kirken gjør. For øvrig har vel de fleste Kirkemedlemmer blitt medlemmer da vi som små barn ble båret til dåpen. Hvorfor skal vi ikke ta hensyn til disse menneskene og gi dem det samme vi heterofile får, nemlig et et forpliktende samliv?

Til sist vil jeg si at jeg får mye moro men ikke alltid noe fornuftig for de Kr.1617,- jeg betalte for  abonnementet mitt på Indre ved forrige korsvei. Ser frem til et nytt år til med mer moro :-)

Sånn for ordens skyld, jeg er medlem i Åpen folkekirke.

onsdag, april 13, 2016

Hva skal Aurskog-Høland og Rømskog kommuner hete etter kommunesammenslåingen?

I dag kunngjorde A-H kommune på sine hjemmesider at en intensjonsavtale om å slå seg sammen med Rømskog har blitt undertegnet av begge kommunene. Og de var kjappe om å legge ut nyheten og selve intensjonserklæringen.

Imidlertid står det bare i intensjonserklæringen at man skal bli enige om navnet senere. Det kan jo bli interessant.

Da jeg gikk på ungdomsskolen var det en lærer som fortalte følgende vandrehistorie:

Da Aurskog, Setskog, Nordre- og Søndre Høland slo seg sammen i 1966 diskuterte man også hva storkommunen skulle hete. En mann skal da ha skrevet et annonymt leserinnlegg i Indre Akershus blad der han lanserte et navn som både inneholdt ledd fra alle de 4 gamle kommunenavnene OG var karakteristisk for alle de 4 gamle kommunene.

Han foreslo at kommunen skulle hete SKOGHØL kommune. Vedkommende som foreslo dette møtte mye motbør for dette, og skal ikke ha stått fram som leserbrevforfatteren før på dødsleiet.

Om historien er sann vet jeg ikke. Uansett synes jeg forslaget er helt glimrende ved nåværende kommunesammenslåing. Man får da med SKOG fra Aurskog, Setskog og Rømskog, og HØL fra Nordre- og Søndre Høland.

Og som utflytta Hemnesing tenker jeg at det ville være mye bedre å fortelle at man kommer fra Skoghøl kommune, enn å måtte innrømme at man kommer fra en kommune som inneholder Aurskog-navnet.


søndag, mars 29, 2015

3. årlige Skovheim filmfestival

Det går mot slutten av dag 3 på den 3dje årlige Skovheim filmfestival. Festivalen avholdes hver vår hjemme hos meg på Skovheim, og har vart siden fredag ettermiddag. Det er utrolig deilig å ha sin egen filmfestival, da vi kan bestemme programmet selv.

Meningsløs moro: 

Fargo (Utrolig bra film, 1996, Netflix).


Jorden rundt på 80 dager (2004. Sett i anledning 110 årsdagen for Jules Vernes død, Viaplay)

Dystopier (vår faste genre innen Sci-Fi):

Gattaca (1997, Netflix)

Surrogates (2011, Netflix)

Dokumentarer: 

Thank You, Mr President: Helen Thomas at the White House (Am. politikk gjennom denne dokumentaren om en legendariske reporter ved det hvite hus gjennom 9 presidenter, som rapporterte under alle presidenter fra JFK til George W. Bush, HBO).

Wartorn 1861-2010 (Om post-traumatisk stress lidelse (PTSD) hos amerikanske krigsveteraner fra den amerikanske borgerkrigen til Irak krigen, HBO)

Journey into dyslexia (En dokumentar om dysleksi, HBO). 

Vi har tatt en titt på finansakrobatikk: 

Wolf of Wall Street
 

Vi også sett nærmere på finanskrisen:

Too big to fail (HBO)
 

Internasjonal politikk: 

The interpreter (HBO)


Neste år ønsker jeg en hel dag på festivalen med Western-filmer. Da tenker jeg det blir 4 Clint Eastwood-filmer: For en neve dollars, For en neve dollars mer, Den gode, den onde og den grusomme. Og så har jeg et helt år og bestemme meg for om det blir Pale Rider eller Hang'em High.



torsdag, november 20, 2014

Demokrati i Den norske kirke.

Den kristne avisen Dagen er noen ganger fornøyelig, denne uken har de f.eks. avslørt at nesten alle konservative kristne har utovertiss. Jeg har tillatt meg å diskutere en artikkel der denne uken, hvor jeg argumenterer for at kirken må ha et reelt demokrati. En debatant svarer meg:
"Du bærer din tittel som kverrulant med rette. Kirken og Kirkemøtet er blitt en politisk arena der demokratiet er blitt det overordnede. Du spør etter respekten for velgerne, men hvor er respekten for han som gav oss Bibelen. Han har jo noen sterke meninger om det dere krangler om. Hvorfor har noen gjort det til sitt mål i livet og endre kirkens lære? Du kan snakke om valg og demokrati til krampa tar deg, det blir aldri riktigere av den grunn å innføre vigsel av mennesker med homoseksuelle følelser. Det kan godt hende dere vinner slaget på kirkemøtet, men dere taper kampen. (fra sidelinjen)."
Da er det bare å svare: Takk for komplimentet Øyvind Hansen!!!

Jeg tilhører nok ikke de ivrigste benkesliterne i Kirken gitt. Men jeg er nå medlem, og jeg har nå min tro. For meg er det største problemet at det er mest action i kirken på det tidspunktet sannsynligheten er aller størst for at jeg befinner meg i sengen, noe jeg deler med de aller fleste andre som også er medlem.
Før var kirken i et partnerskap med staten. men i prinsippet var det presteskapet som bestemte teologien. I 2012 ble kirken skilt fra staten. Det er det mange som ikke har fått med seg. Det eneste staten etter hvert vil sitte igjen med er løftet om å finansiere kirken. Når staten ikke lenger sitter med makten, må jo noen andre gjøre det, et eller annet overordnet organ som avgjør hva som er rådende rett og galt. Det har blitt bestemt at liturgien fastsettes av Kirkemøtet, der representasjonen stort sett består av valgte representanter. Med andre ord, det er en demokratisk forankring. De fleste av oss vil vel være enige i at en demokratisk ordning er bedre enn en der f.eks. Staten eller bispemøtet bestemte alt.
Mitt anliggende er at jeg ønsker et så bra demokrati som mulig, ikke et leke- eller "late som" - demokrati. For det har det vært til nå. Jeg mener jeg har en rimelig god forståelse av demokrati som styreform, og i vanlig politikk er jeg nok bedre orientert en gjennomsnittet. Første gang jeg benyttet meg av stemmeretten i kirken for noen år siden, så fikk en stemme på en liste en kunne gjøre noen endringer i. Men man var ført opp alfabetisk på listen, noen som gjorde at dersom man het Abrahamsen var man garantert å bli valgt, mens dersom man var uheldig nok til å hete Ålefjord, var man garantert å ikke bli valgt.
Ville du Øyvind Hansen synes det var like OK om det samme ville gjeldt i kommunestyrer og på Stortinget? Jeg tror ikke det.
Skal man først ha demokrati, må demokratiet være reelt. De som sitter i kommunestyrer og på Stortinget, kan aldri stemme uten at det blir registrert hvem som har stemt hva. Dette er selvfølgelig slik at vi velgere kan stille dem til ansvar for brutte løfter, eller belønne dem for å holde det vi lover. Vet du at på Kirkemøtet er avstemningene hemmelige? Jeg lærte på misjonshuset når jeg var guttunge at man ikke skal lyve. Som voksen synes jeg det ikke er er klokt å lage et opplegg for å fatte beslutninger som gjør det lett å lyve eller tie om hvordan man har forvaltet den tilliten man er gitt.
Jeg synes jeg kan kreve et reelt demokrati også i kirkelige organer, med åpenhet om stemmegivning i organene det velges representanter til, og med en valgordning som gir velgerne mulighet til å velge, og ikke minst at det er et kvalifisert valg man gjør. Jeg ser du i en annen tråd her faktisk svarer et klokkeklart ja på at det er viktigere å forhindre likekjønnede ekteskap enn å utvikle demokratiet i kirken. Deg om det.
Nå er jeg så heldig å være heterofil og dermed slipper jeg all diskriminering og motgang homofile kan møte som et resultat av det dårlige demokratiet. Men jeg kan si deg en ting, og det er at jeg synes det er fryktelig synd når det argumenteres med en "jeg er mer kristen enn deg"-argumentasjon. Det er det du sier når du spør om "hvor er respekten for han som gav oss Bibelen." Nettopp han sa at "de første skal bli de siste, og de siste skal bli de første."
Dersom du mener det er riktigere med et demokrati som bare utgir seg for å være et demokrati, fordi et reelt demokrati kan føre til at velgerne velger "feil", så er du ingen demokrat. Jeg vil også minne om at demokratiets største fordel, er muligheten til å ombestemme seg til neste valg.
Jeg har mange venner med ulike frikirkelige bakgrunner. Når homofilt samliv diskuteres hører man regla om at "Hvorfor starter homsene ikke bare sin egen menighet når de blir diskriminert". Nå kan du få den samme i fleisen. Dersom man ikke tåler å tape, ikke delta!

onsdag, juli 30, 2014

Dårlig oppdragelse. Ikke mediebruk.

Det er det vanlige til alle tider. Folk gir mediene skylden for at ungene blir drittunger, når det er foreldrenes egne holdninger og dårlig barneoppdragelse som ligger bak.

Og da er det bekvemt å ha en ytre faktor som barns mediebruk å skylde på.

Listen over syndebukker er lang, og noe nytt kommer hvert tiår.

  • På 30-tallet var det jazz som var det store ondet. Marjuana-røyking ble forbudt i USA, ikke av folkehelsegrunner, men fordi det kunne få unge til å høre på jazz.
  • På 50-tallet fikk tegneseriene skylden for alt vondt. Tegneserieforlag i USA innførte en
    fryktelig selvsensur, kalt The comics code.
  • På 60-tallet var det pop-musikken som var roten til alt ondt.
  • På 70 tallet fotballkort, noe som ble en som "fad" også her i Norge.
  • - På 80-tallet, video. Samma dusteargumentasjon som på 50-tallet da også.
  • - På 90-tallet: internett. Hysteri for hva ungene "kan" komme borti, i stedet for å snakke seriøst og oppdragende med ungene om bruken.

Og peke på en slik sammenheng mellom mediebruk og unger på skråplanet er like logisk som å påstå at det er sammenheng mellom hull i tennene og å lytte til radio. Før krigen sugde nemlig tannhelsen. Så ble alle radioer beslaglagt, og ingen fikk hull i tennene lenger. Sammenheng? Neppe.

Og et siste argument, de samme ungene som på 50-tallet ble utsatt for tegneserie-sensuren, ble på 60-tallet millitærnektende hasjrøykende hippier i sterk oposisjon til foreldregenerasjonen. Lever man i et sensurert samfunn gjennomskuer man lettere løgn enn i frie demokratier.

mandag, juli 28, 2014

Roasting av en god venn....

Er det andre som har iritert seg over at folk kan legge deg til på Facebookgrupper, uten at du selv må godkjenne det? Selv om du ikke er hverken interessert i temaet for gruppen, eller du er ganske uenig i premissene for gruppens eksistens. En venn av meg ble lagt til "Vi som tar avstand fra Elisabeth Nordheim" - en sånn møkkagruppe opprettet av "Med Israel For Fred" (snakk om ironisk navn).

Nå har vel ikke vår mann noen spesiell interesse av å bli med i en slik hatgruppe, selv om Elisabeth Nordheim på tross av at hun jobber som kommunikasjonsrådgiver klarte å tråkke i klaveret med en særs klønete formulering om hva som foregår i Gaza for tiden.

I allefall så vår mann en anledning til å kjøre fram litt humor og selvironi, og opprettet  sin egen gruppe: "Vi som tar avstand fra NN".

Og der pågår for tiden en skikkelig roast. En roast er en seanse der en person utsettes for humoristiske fornærmelser, mer eller mindre sanne og usanne historier om vedkommende, hjertervarmende hyllestester så overdrevne at det går over til spott. Den roastede måt ta alt med godt humør, og ikke som seriøs kritik eller fornærmelser, og det å bli roastet regnes som en stor ære.

Utrykket "lagelig til for hugg" passer vel, vi som er venner av han kjenner de svake punktene hans, vanene, kjenner måten han argumenterer på osv.

Jeg lenker ikke til noe av dette, da gruppa sikkert vil bli lagt ned når det ikke er morsomt mer. Men det bør være stoff igjen der for den neste uka :-)


søndag, juli 27, 2014

Dagens bibelord: Venner

Dagens bibelord trodde jeg lød "Si meg hvem dine venner er, og jeg skal si deg hvem du er." Det viser seg at uttrykket ikke er et bibelord i det hele tatt. Jaja, jeg fant da et som lignet:
"Den som ferdes med de vise, blir vis, men den som omgås dårer, går det ille."
- Ordspråkene 13, 20

 

fredag, mars 14, 2014

2. årlige Skovheim filmfestival

Det er ikke alle som har sin egen filmfestival.

Men det har altså jeg. Hjemme i min egen stue. Og i år har jeg klippet snora ved åpningen for 2 år på rappen. Tema for festivalen har vært noe løsere i fisken enn i fjor.

Dette har vi sett:

Femte Film: Brave New Wold (1980). Filmatisering av Aldous Huxleys roman, jammen over 3 timer lang. Vi morer oss selv til døde, kan man si.


***
Fjerde film: Last Day of World War One. Dokumentar med Michael Palin som programleder.

Selv mens tyske sendebud møtte de alliertes representanter i en jernbanevogn i Frankrike, og opptil 6 timer etter at våpenhvillen var undertegnet fortsatte kampene. Over 800 på alliert side døde på krigens siste dag.

***
Tredje film:  A Farwell to Arms (1932).

Filmatisering av Hemingways roman Farvel til våpnene. Handlingen foregår ved fronten mellom Italia og Østerike. Gary Cooper spiller hovedrollen som den amerikanske ambulansesjåføren som som frivillig deltar på amerikansk side.

***
I og med det norske grunnloven fyller 200 år, har vi også sett film med tilknytning til grunnloven,
men da det ikke er særlig mange slike, måtte fant vi en amerikansk klassiker:

Andre film: Mr. Smith Goes to Washington (1939).

Ærligheten selv, speiderlederen Jefferson(!) Smith utnevnes til Senator og reiser til Washington DC. Han er en idealist, patriot og en sann demokrat. I møtet med et korrupt system eid av big buisniss, følger vi den lille mannen., en sann "champion of lost causes". 

****
Vi har åpnet med 1. verdenskrig i og med at det er 100 år siden man mistet vettet over hele Europa.

Første film: Intet nytt fra Vestfronten (1978). 

Fantastisk film som har overbevist meg om en ting. I  1914 burde soldatene på begge sider ha skutt alle offiserene sine og reist hjem. Maken til idioti, millioner døde hver gang generalene på begge sider ville ha flyttet barskapene sine noen meter nærmere Berlin eller Paris.

Filmen viser den fremmedgjøringen soldatene var utsatt for. De forsto ikke hvorfor de var der. Menneskene som ikke var ved fronten forsto ikke hva som foregikk der.

Med selveste Ernest Borgine.

lørdag, mars 08, 2014

Foreldet monopol og deltakelse i propagandaen

Det er ikke ofte jeg applauderer en Høyremann, men det Odne Holm skriver om til slutt i et innlegg i Indre Akershus blad, om Fets AP-ordførers frykt for "bortfall av spillemidler" - er helt sant. 

Dessuten, med et avregulert spillemarked og lisensordning der man lovpålegger spilleverandørene en andel til "formålet" - så vil "formålet" få mer penger enn med et monopol som skaper spilleproblemer og stagnasjon. Som vanlig er vel Arbeiderpartiet mer opptatt av fordeling av kaka, enn å la kaka vokse. Dagens tilbakebetalingsprosent for monopolene er ikke optimal, den ligger for Norge på 82 % i følge Professor Thalheimer, en av verdens fremste eksperter på spilleadferd og optimalisering av spill. Den norske spillerandelen på 50 % (Norsk Tipping) og 65 % (Norsk Rikstoto) ville blitt kalt ågerodds i Storbritannia og Australia. 

Dersom man ønsker mer penger til idrett og hestesport, kan man bare se til Storbritannia, der Gordon Brown som finansminister for Labor, gjennom sine reformer, har sikret mer penger til britisk hestesport enn et foreldet monopol i Norge klarer. Men det evner i alle fall ikke Arbeiderpartiet, og i alle fall ikke Fet Arbeiderparti, som kjøper en propaganda de gjerne bidrar til å spre.

torsdag, november 28, 2013

Når du er borte av Tor Jonsson.

Fikk lyst til å dele dette lille diktet.

Når du er borte

Nærast er du når du er borte.
Noko blir borte når du er nær.
Dette kallar eg kjærleik –
Eg veit ikkje kva det er.

Før var kveldane fylte
av susing frå vind og foss.
No ligg ein bortgøymd tone
og dirrar imellom oss


Tor Jonsson skreiv dette.

For meg som lever 17 uker hvert år som gressenkemann, sier diktet ganske mye. Andre drar fram de første strofene når de snakker om å komme hjem til familien i høytider. Jeg liker det i alle fall.

For øvrig, i en av Gert Nygårdshaugs krimbøker, er det en politietterforsker som heter Tor Jonson. Det morsomme er at alt han sier i romanen, er Tor Jonsson-sitater. 

onsdag, november 27, 2013

Sjelefred å få. Petter Simonsen med soloplate.

Det er med stor glede jeg får en gjennomlytting av et album i en genre jeg normalt ville skydd som pesten, nemlig klassisk sang med enda mer klassiske sanger og salmer. Men en svakhet i  min genremur har jeg, og det er når noen jeg kjenner gir ut musikk, da må jeg jo skaffe meg utgivelsen og lytte til hele skiva sammenhengende. Så jeg jekka opp ei flaske med noe godt i, og satte meg til rette foran PC'n.

Sjelefred er Petters Simonsens første soloalbum. Det er spillt inn i stua hans hjemme på gården Østre Pavestad i Søndre Høland. Nils Einar Vinjor spiller gitar på alle sangene, så jeg synes valget av nettopp Two Captains øl fra Nøgne Ø var passende akompanjement til gjennomhøringen.

Det er overaskende hvor godt det fungerer med gitar til sanger man ellers mest hører spillt fra sure kirkeorgler, og det fungerer fint når salmer blir viser. Det jeg også liker godt er at noen av sangene er julesanger, men det er et fåtall. Det lyser i stille grender og Deilig er jorden er på plass som henholdsvis første og siste sang.

Ellers finner man på plata: Norge mitt Norge, O store Gud (med munnspill!), Det hev ei rose sprunge, Som når et barn kommer hjem om kvelden, Mitt hjerte alltid vanker, Deg være ære, Ikke en spurv til jorden, Det er makt i de foldede hender og Den fyrste song.

Sangen på plata som funker aller best er Eg veit i himmelrik ein borg. Til den har Petter til og med laget en video, som er filmet i og utenfor Søndre Høland kirke.
Alt i alt er det bare å gratulere en viss økologisk "operabonde" med en flott plate. Det er ikke mange andre med en stemme av et slikt kaliber fra riktig side av Fetsundbrua.



torsdag, november 21, 2013

Eiendomsskatt i den "romslige kommunen" Aurskog-Høland.

Min makalause lokalvis Indre Akershus blad melder i dag at det er flertall i kommunestyret for å innføre eiendomskatt.

Ordføreren later veldig som om dette er en forferdelig forbannelse som man nok må akseptere at rammer innbyggerne. Som om "et skattetrykk plutselig kom fra vest og la seg over kommunen".

Med ny skole på Bjørkelangen skal innbyggerne akseptere ulykken som plutselig har rammet skattebetalerne. Men det er faktisk kommunen selv som bestemmer om eiendomsskatten skal innføres.

Nå bor jeg ikke i Aurskog-Høland, men eier en fritidseiendom i kommunen. Fordi jeg bor i Fet, har jeg dessverre ikke kunnet fått stemme ved lokalvalg i Aurskog-Høland, og dermed være med å bestemme hvorvidt skatten skal innføres eller ikke. Det at man skattlegges uten å kunne stemme på representanter til det organet som vedtar skatten, er jo en av de mest kjente argumentene mot eiendomskatt. "Taxation without reprensentation" er f.eks. en urettferdighet som førte til at 13 kolonier løsrev seg fra Storbritannia og dannet USA. Blir det eiendomskatt, må jeg og mange andre med fritidseiendom i Aurskog-Høland, betale. 

Fet kommune som jeg bor i, har allerede bestemt seg for å innføre eiendomskatt, men her er det visstnok for å ha råd til alskens gode tiltak.  

Jeg har foresten blogga om skatt tidligere og om hvorfor jeg etter 25 år som skattebetaler sluttet å betale min skatt med glede.

Ellers tenker jeg følgende om eiendomskatten, og som jeg håper velgere og skattebetalere i Indres distrikt har i bakholdet ved neste valg: 
  1. Eiendomsskatt er som heroin, har man først begynt med den, er det svært vanskelig å slutte, for man blir avhengig. Selv om det skulle bli et "blå-blått" flertall i Aurskog-Høland, Sørum og Fet etter neste kommunevalg i 2015, vil det bli tilnærma umulig å avskaffe eiendomsskatten i kommunene, fordi utgiftene sannsynligvis er økt tilsvarende som skatteinngangen.
  2. Det er på tide at våre lokale folkevalgte faktisk innser at man er i kommuner med stor vekst, og faktisk forlanger tilsvarende midler fra staten, slik at man har råd til investeringer og drift av de tjenester kommunen skal drive, uten å bli "heroinavhengig".
Og som utflytta Hemnesing tenker jeg: Ønsker folk der å gi Aurskog-Høland kommune penger å betale rentene på å bygge en gigantskole på Bjørkelangen slik man på sikt kan sikre seg kommuneadministrasjonens uttalte mål om at "det ikke skal skje stort sør i kommunen"?

Ellers har jeg sagt siden 1991 at hele landet kommer til å innføre eiendomsskatt. En trenger ikke mye fantasi for å forstå at når kapital og arbeidskraft flyter fritt over grensene, som i EØS, så vil politikerne lete etter skatteobjekter som ikke kan flyttes. Jeg så dette i USA når jeg bodde der i 1990/91. Man betalte $ 5-6 000,-  i eiendomsskatt for et vanlig hus med tomt i den småbyen utenfor Boston jeg bodde i. Og der var innbyggerne heldige, for det gikk noen kilometer med motorvei gjennom byen, og langs den lå det bilforretninger som betalte såpass mye eiendomskatt at innbyggerne slapp billig unna. Med eiendomsskatten og "peanøtter" i føderale eller statlige tilskudd, finansierer eiendomskatten all kommunal aktivitet (Skoler 1. til 12 klasse, brannvesen, politi, bibliotek, idrettsanlegg og kommuneadministrasjonen). Dette betalte de i tillegg til en høyere inntektsskattesats enn i Norge, og det uten særlige fradragsmuligheter på f.eks. reiseutgifter og rentefradrag. USA en en føderalstat der nesten allt uten bolig kan flyttes uten store problemer. (Om man ikke bor i trailer-park da :-) Derfor har de gjort det slik. 

Så i realiteten innførte AP, Høyre, KrF og FrP eiendomskatt i Norge når de i 1992 vedtok at Norge skulle bli med i EØS.