tirsdag, oktober 31, 2017

Halloween

Halloween burde være transpersoners store høytid. Men karneval og utkledningsfester var noe jeg enten valgte bort når jeg vokste opp, og om jeg deltok på noe slikt så var det uansett aldri i et kvinneuttrykk. Gudhjelpe, jeg var så redd for at noen skulle kunne se på meg at jeg likte det, at det var helt uaktuelt. Nei, hemmeligheten måtte bæres på innsiden.

Det var også ganske bittert at de fleste jentene på hjemstedet nok trodde jeg var homofil, når ingen var så forelsket i jenter som meg. Så jeg gikk undercover hele oppveksten. Det å aldri kunne være seg selv, og en ekstrem ensomhet uten noen forståelse fra noen, mangel på rollemodeller og ingen å betro seg til, gjorde meg ganske bitter. Og til en ganske sint ung mann. 

Er det noe som ennå gjør meg opprørt så er det når unge mennesker ikke får lov til å utforske kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk. Noe så enkelt som at "alle" cisfolk ler av en hver mann i kvinneklær på fjernsynsskjermen, sender transjenter lenger inn i skapet. 

Håpet ligger i ungdommen i dag. De er langt mer tollerante enn mine jevnaldrende. Jeg hadde neppe overlevd ungdomsskolen om jeg hadde kommet ut som ung. Det var så vidt uansett. Helvete har jeg aldri fryktet, for jeg måtte gå dit 200 dager i året i 3 år. 

Men unge transpersoner i dag finner seg ikke i tull. De kommer ut i ung alder. De forlanger å få være seg selv, og hjelp fra helsevesenet. Det finnes mange foreldre til transbarn som kjemper for sine barn. Det er med andre ord grunn til optimisme. Meg er det ikke så farlig med nå, men jeg skulle ønske cisfolk tenkte seg litt om hva gjelder oppdragelse. Mobbere blir mobbere på grunn av foreldrene, og deres holdninger. Et snevert syn på kjønnsroller, latterliggjøring og nedrakking av andre mennesker gjør ikke ikke verden til et bedre sted.

torsdag, august 17, 2017

Sukk....

"Du hadde noen veldig dårlige folk i den gruppa. Men du hadde også veldig fine folk i begge grupper." - Donald Trump om hendelsen der en høyrekstrem kjørte inn i en gruppe demonstranter som demonstrerte mot en ytre-høyre demonstrasjon, drepte en person og skadet 19.

"Høyreekstreme og nynazister har mye til felles med ytre venstre eller religiøse ekstremister. De søker alle å piske opp hat, motsetninger og konflikt innad i det norske samfunnet." - Erna Solberg i en kronikk i Dagbladet 11. august.

“The creatures outside looked from pig to man, and from man to pig, and from pig to man again; but already it was impossible to say which was which.” - George Orwell, Animal Farm.

Blogglistenhits

fredag, mars 17, 2017

Ikke helt normal

Har tatt litt igjen med Norsk Luthersk Misjonssambands største mørkemann, Espen Ottosen. På den kristne avisen Vårt Land sitt debattforum Verdidebatt.no. Dette er et svar på Ottosens innlegg Ikke helt normal. 


For første gang i Verdidebatts historie forteller en transperson hvordan han og hun opplever Espen Ottosens synspunkter.

Espen Ottosen er landets mest profilerte konservative kristen. Han er informasjonsleder (?) i Norsk Luthersk Misjonssamband og en talefør forkjemper for at noen mennesker skal være usynlige blant alle andre. Dess­uten er han svært bevisst når det gjelder språkbruk og benytter iblant varianter av uttrykket avvik om transpersoner og andre som ikke er som Ottosen. Slik angripes ideen om at mennesker som før i Ottosens samfunn var helt usynlige, nå faktisk kan leve et lykkelig og bra liv.

Jeg tror ikke, jeg vet at akkurat her er vi særdeles uenige. Jeg har vanskelig for å betrakte fenomenet ”konservativ kristen”, altså at man tar avstand fra at ingen andre enn konservative kristne, ikke kan leve godt med et kjønnsuttrykk eller en kjønnsidentitet som "avviker" fra den majoritetsbefolkningen har.

Gått galt
Mitt utgangspunkt er at skillet mellom det gode og det onde er meningsfullt. Jeg har ingen teologisk utdannelse, men evner å skille mellom rett og galt. Jeg kan sikkert som alle andre bli bedre til det. Jeg tror det er en mening med hvordan hvert menneske er skapt og at Gud har en plan for oss.
Når noen ikke ser at deres holdninger og at deres stemmer er med å gjøre andres liv vanskeligere, tenker jeg at noe har gått galt. Årsaken må være at noen ikke ser bjelken i sitt eget øye. Resultatet er at andres liv blir vanskeligere.

Derimot tenker jeg at menneskene heldigvis ikke er skapt helt like. Noen trives godt innenfor en heterofil ramme med den kjønnsidentitet og det kjønnsutrykk samfunnet har tildelt dem basert på hva jordmoren sa når man ble født. Andre befinner seg andre steder på skalaen hva gjelder legning, kjønnsidentitet eller kjønnsutrykk enn cispersoner som Ottosen.

Stigmatiserende?
Jeg forstår at en som har en slik jobb som Ottosen, bruker arbeidstiden sin på å skrive innlegg om andre menneskers liv. Han slipper jo å leve deres liv. Det er stigmatiserende å hevde at noen personer, for eksempel transpersoner, representerer noe avvikende. Og ja, det er med å redusere menneskeverdet fra disse.

Jeg vil ikke bagatellisere faren for at Ottosens språkbruk oppfattes krenkende. Han vokter seg jo ikke for å bruke skillet mellom majoritetsbefolkningen, og oss som ikke er helt som Ottosen – eller mellom det onde og det gode – til å gradere mennesker. Selv om han sier at ”Selv tror jeg imidlertid at et kristent syn på menneskeverdet unngår dette. For vår verdi knyttes ikke til egenskaper, men til det faktum at ethvert menneske er skapt og elsket av Gud.”

Det skulle bare mangle. Jeg forstår det er vanskelig å være en konservativ kristen og oppleve at samfunnet nå tolererer avvikere som meg. Heldigvis er det ikke Ottosen, men Vårherre som til slutt vil dømme.

”I feil kropp”
Vårt Land hadde en artikkel for noen år siden da den første sesongen av ”Født i feil kropp” ble sendt. VL forsøkte å lokke blant annet Ottosen og andre konservative kristne til å si noe stygt om dette, under overskriften ”Hvor står Anna 8 år etisk?”. Forstår at han den gang ikke hadde særlig lyst til å uttale seg. Om det skyldes at folk som så Anna 8 år på fjernsyn, likte å se en unge som var lykkelig med sin egen kjønnsidentitet, eller om det ikke ville tatt seg pent ut å si noe om livet til et barn, det skal jeg ikke spekulere i.

Ingen kjønnsvariant er å betrakte som feil eller sykelig. Det er et rimelig ståsted. Jeg kan forresten fortelle at jeg de siste 20 år har møtt over et par hundre transpersoner i en sosial setting. Lykkeligst blant dem er alle som kan leve åpent som den personen de er med den kjønnsidentitet eller det kjønnsutrykk som de ønsker.  Og spesielt når det gjelder barn som transer, så er det forskning som viser at dersom barnet får leve ut den kjønnsidentitet eller det kjønnsutrykk barnet opplever som det rette, så har disse barna det minst like bra som alle andre barn.

Når det gjelder helsevesenets behandling av transkjønnede, så betyr det ikke at helsevesenet mener at ”noe er feil eller sykt – og så forsøker å gi relevant behandling”. Helsevesenet må nemlig ha en diagnose for å kunne behandle mennesker.  Uten at pasienten passerer det trange nåløyet, diagnosen transseksuell, så vil man ikke få medisinsk eller kirurgisk behandling.

Intimkirurgi
Når det gjelder kirurgi for mennesker med usikre eller flertydige kjønnsorganer, så har medisinen en stygg historie. Man har operert friske barn, fordi man har vært redd for stigmatisering av barnet. De fleste har blitt operert til jenter, fordi dette har vært enklere og billigere kirurgisk, og selve operasjonen blir som regel mer vellykket om det å lage et kvinnelig, fremfor et mannlig, kjønnsorgan, er målet.  Men når disse barna vokser opp, er sjansen stor for at barnet slettes ikke identifiserer seg som jente.  Derfor er det bedre å la barna vokse opp, og heller legge arbeid i å skape forståelse i barnets miljø, fremfor gjøre et irreversibelt kirurgisk inngrep.

Jeg tror det er lett å komme unna begrepene normalt og friskt, avvikende og sykt. Det er bare å ikke karakterisere andre mennesker som det. Kjønn av alle slag er heldigvis et berikende mangfold ved Guds skaperverk. Jeg vil minne om at Ottosens meningsfeller i USA opptrer svært ukristelig mot sine egne barn. Transpersoner som kommer ut kastes nemlig ofte ut av sine foreldre, og er svært overrepresenterte blant hjemløse i USA.

Og det finnes flere kjønn enn 2, Ottosen. I motsetning til deg har jeg som sagt møtt de fleste varianter. Og kjønn har mange dimensjoner: biologisk, juridisk, sosialt. Og det finnes både kjønnsidentiteter og kjønnsuttrykk.

Til mann og kvinne skapte han dem
”Til mann og kvinne skapte han dem.” Dette stemmer jo perfekt for meg, og for alle andre varianter av transpersoner. Enten man er som meg, som nå lever et godt liv der det at jeg er en transperson med både et mannlig og et kvinnelig kjønnsuttrykk. Eller man ikke passer inn som det kjønn samfunnet tildelte deg ved fødselen.  Nå skal jeg sitere Espen Esther Benestad Pirelli: ”Da jeg ble født og de sa det ble en gutt, var det i beste fall en missforståelse.”

Kjønn har nemlig med hvordan vi selv oppfatter det, ikke hvordan Ottosen oppfatter det. Jeg kastet bort 30 år med skuespill. Nå lever jeg et godt liv både som mann for det meste av tiden, og lever like godt som kvinne når jeg ønsker det. På grunn av mine egne erfaringer og mitt levde liv, er det jeg ber om at det skal være åpenhet for å leve slik man er. Fra kristent hold har vi "avvikere" opplevd mye stygt og blitt påført mye smerte, skam og synd. Hvor kristent er det?

Selv om Ottosen i kommentarfeltet til sitt innlegg skriver: "Og da tror jeg det er viktig. Jeg har ingen grunn til å tro at det å være transpersoner vil bli en trend, og du skal lese det jeg skriver vrangvillig for å synes at et slikt spørsmål er særlig relevant."

Men jeg tror han er redd det skal bli en trend at flere og flere transpersoner nekter å være usynlige lenger.

søndag, januar 22, 2017

Dagen derpå etter min store "Kom-ut"-fest.

Har brukt like mye tid på å rydde opp på lokalet i dag, som selve festen varte. Fikk en særdeles hyggelig telefon fra moren til kammeraten min som ringte for å gratulere meg underveis i ryddingen, det satte jeg stor pris på. Men selv om ryddingen tok tid var det verdt hvert minutt. Jeg hadde ikke klart å bli ferdig uten god hjelp fra F, D, og J.

For å oppsummere så var festen et av mitt livs fineste øyeblikk. 50 gjester, der mange aldri har sett meg i mitt kvinneutrykk var der. Alle likte øllet jeg hadde brygget, ikke en flaske igjen etter festen. Men selv var jeg helt edru for jeg ville huske hvert øyeblikk. Jeg hadde ikke helt regnet med alle presangene jeg fikk, for ikke å snakke om en haug med taler. Sminken min var ikke helt vannfast for å si det sånn. Jeg tror alle syntes det var moro å være på en fest med så mye forskjellige folk. Å få til en sånn fest hadde ikke vært mulig uten særdeles sterk innsats fra T og fra F, som også ryddet og vasket opp under festen, noe jeg er svært så taknemlig for.

Det er sikkert mange som synes det er sprøtt å holde en "kom-ut"-fest, men det er mange grunner til å gjøre det. Det er en god unnskylding for å ha en fest. Jeg syntes også det var god grunn til å markere at livet utenfor skapet har begynt. Det handler egentlig ikke om å komme ut av skapet, men at jeg nå lever åpent med mitt andre kjønnsutrykk. Og det er enda mange som ikke hadde truffet meg i mitt kvinneutrykk. Det var gledelig at blant gjestene var mine søsken, tante og onkel, kusine , venner fra ungdomstiden i bygda, venner fra studietiden, kamerater fra tiden i tidligere arbeidsplass, rollespillnerder, flere naboer fra den lille grenda mi jeg bor i, enda flere nerder og bibliotekarer, min andre bestekamerat O, gode venniner som B, A og N. Kort sagt bare folk jeg setter stor pris på. Ikke minst tror jeg at gjestene satte pris på at det var mange transpersoner i lokalet, av alle typer, det tror jeg alle syntes var interesant og spennende. P tok en Giorigansk folkesang for oss. Og så suppa jeg hadde brukt flere dager på, ble spist i store mengder. Tegningen her er tegnet av S, som var kveldens yngste deltaker. Og fordi jeg kjørte hjem flere fest deltakere fra Oslo, var jeg ikke i seng før kl. 5 i dag tidlig.

Det har gått 6 måneder siden jeg bestemte meg for å komme ut. Selv om store deler av vennekretsen og familie har visst, har så godt som ingen som bor øst for Glomma visst. Slik har jeg valgt å ha det til nå. Men på et tidspunkt ble skapet for trangt, det er mye bedre å stå på utsiden av skapet og finne seg et fint antrekk. Det er ennå folk jeg liker som jeg burde snakket med om det, men tiden og tilfeldighetene har gjort at tiden ikke helt har strukket til.

Nå blir ting stort sett som før. Eirik går på jobben og vil leve og holde på med alt han liker, de aller fleste dager. Elin vil være framme kanskje 30 dager eller kvelder i året. Og sannsyligheten vil være større om jeg er invitert på fest for at Elin kommer.

onsdag, juni 08, 2016

Dagens bibelord: La de små barn komme til meg.

Dagens bibelord: La  de små barn komme til meg. Ulike varianter av dette bibelordet finner man i Matt 19,14 – Mark 10,14 – Luk 18,16

Det er en god stund siden jeg sluttet å blogge min mer eller mindre humoristiske serie ”Dagens bibelord”, men nå har jeg litt på hjertet igjen. De siste ukene har Indre Akershus blad kartlagt lokale presters holdninger til vielse av likekjønnede par. Debatten har gått friskt for seg på Indres Facebookprofil og leserbrevspalter. Ja noen protesterer til og med ved å ikke hevde at de ikke vil døpe barna sine i Søndre Høland på grunn av lokal prest sitt syn på likekjønnet vigsel. Samfunnet har jammen forandret seg, da det nettopp i Søndre Høland tidligere har vært prester  som ikke ville døpe barn der foreldrene ikke var gift.

Imidlertid lurer jeg skikkelig på hvorfor Indre fokuserer på det slik, uten å presentere hele bildet.

Fakta 1:  De i Kirken som mener  at ”Størst av alt er kjærligheten” og at Kirken skulle innføre en liturgi for vigsel som også inkluderer likekjønnede par som vil inngå ekteskap, vant den kampen på Kirkemøtet tidligere i år. Åpen folkekirke, som  stillte til valg ved Kirkevalget i 2015, vant valget med et valgskred, fikk flertall på Kirkemøtet (Kirkens ”Storting”), og utgjør flertallet i Kirkerådet (Kirkens  ”regjering”).  Kirkemøtet vedtok at:

Fakta 2: Alle likekjønnede par skal få inngå ekteskap i sin lokale kirke. (Vedtaket pnkt.5)

Fakta 3:  Det er ingenting lokale prester, menighetsråd eller andre kan gjøre  for å  forhindre at  likekjønnede inngår ekteskap  i  sin lokale kirke.

Fakta 4: Selv om prester og andre kirkelige  ansatte kan reservere seg mot å bruke den nye liturgien, spiller det ingen rolle, ”for biskopen, ved prosten,  vil være ansvarlig for at at alle som vil inngå ekteskap for Guds åsyn i sin sognekirke får  mulighet til dette.” (Biskop Atle Sommerfeldt i leserinlegg i Indre 1. juni) Den romsligheten Kristin R. Solberg etterlyser i leserinnlegg i Indre30. mai er med andre ord på plass.

Jeg vil derfor hevde at å påstå at ”elementer i kirkelig praksis diskriminerer og begrenser kjærligheten eller at kirken nå diskriminerer er direkte feilaktig, når Kirkens styrende og demokratisk valgte organer nå har vedtatt at det skal innføres liturgi for vielse av likekjønnede. Vi er mange som har gledet oss over Kirkemøtets vedtak, og at stemmeseddelen vi brukte ved Kirkevalget ga resultater. Det er det grunn til å feire.

I artikkelen er ganske merkelig at det fremstille som om kirkens dåp boicottes på grunn av hva lokale prester måtte mene, når foreldrene velger en seremoni fra et annet trossamfunn for barnet i stedet. Hvordan kan man boicotte når man ikke tilhører det trossamfunnet man vil boicotte? Men overskriften "Par som ikke tilhører trossamfunn de boicotter velger å døpe  barna sine i seremoni fra trossamfunn de tilhører" hadde kanskje vært litt kjedelig for Indre?

Indres første sak om dette er en fin oppfølging som lokal sak av konsekvensene av Kirkemøtets vedtak. Men jeg forstår ikke hvorfor Indre kun fokuserer på den enkelte prest og fremstiller det som om alle som ikke svarer er negativ til å utføre vielse av likekjønnede par, når halvparten av de 9 prestene ikke uttaler seg om saken eller er i tenkeboksen. Og de som er i tenkeboksen har faktisk over et halvt år på seg å vurdere dette, da ny liturgi som også kan brukes av likekjønnde par, tidligst kan vedtas på Kirkemøtet i januar 2017.

Mange lurer sikkert på hvorfor det i vedtaket (pnkt.6) gis frihet for prester ”til å velge om de
vil foreta vigsel av likekjønnede par eller forbønn for borgerlig inngått ekteskap mellom likekjønnede. Andre kirkelig ansatte bør også ha en tilsvarende mulighet til ikke å medvirke ved den kirkelige handlingen." Dette ble gjort for å holde Kirken sammen. Og det er jammen en ting de som står for et "tradisjonelt" syn på ekteskapet skal ha, de ga ikke ved dørene i forhold til alle som hadde et annet syn, før de mistet flertallet sitt. Mens de med et "moderne" syn på ekteskapet har tatt hensyn til de med "tradisjonelt" syn så det nesten blir kvalmt. Men menneskene som utgjør Kirken, må det være plass til, selv om man er uenige. Det kommer vel for øvrig regler for hvordan reservasjonsretten skal praktiseres når liturgien vedtas på Kirkemøtet i 2017.

Debatten om praktisering av reservasjonsretten kan for øvrig bli interessant. Kirkemøtets flertall er vel lite interessert i at "frihet til å velge" og "mulighet til å ikke medvirke" f.eks. betyr at et likekjønnet par (eller for den del et ulikekjønnet par som også kan bruke den nye liturgien) og som henvender seg til sin lokale kirke, kan bli møtt av kirkelige ansatte som ikke henviser til prosten eller hvordan man nå vil praktisere pnkt. 5 i Kirkemøtets vedtak.

Ellers så har det blitt sagt mye rart i debatten på sosiale medier som følge av Indres artikler. F eks. at prester er offentlige ansatte og at vi har statskirke. I 2012 skilte Stortinget enstemmig kirke og stat gjennom en grunnlovsendring. Endelig skilsmisse er klart 1. januar 2017. Det er ganske ufint å henge ut Kirken som er versting finansiert av skattebetalerne, når alle andre trossamfunn, mottar nøyaktig like mye i offentlig støtte pr medlem som Kirken. Og blant disse finner vi mange som diskriminerer i hytt og pine. Og ingen andre trossamfunn vier homofile (kanskje med unntak av Human-etisk forbund?

Andre lurer på hvorfor homofile ønsker seg å kunne gifte seg i Kirken, når mange i Kirken ikke ønsker dem velkommen. Jeg mener det er lett å finne belegg i Bibelen for at Kirken også skal være åpen for likekjønnede par som ønsker å inngå et forpliktende ekteskap og få det velsignet. Jesus sa f.eks. at : "Sabbaten ble til for mennesket, ikke mennesket for sabbaten." (Mark 2,27).  Kirken tilpasser seg nå menneskers levde liv med vedtaket på Kirkemøtet. Når Kirken i fremtiden vil ta imot likekjønnede par på samme måte som ulikekjønnede par, er det nettopp det Kirken gjør. For øvrig har vel de fleste Kirkemedlemmer blitt medlemmer da vi som små barn ble båret til dåpen. Hvorfor skal vi ikke ta hensyn til disse menneskene og gi dem det samme vi heterofile får, nemlig et et forpliktende samliv?

Til sist vil jeg si at jeg får mye moro men ikke alltid noe fornuftig for de Kr.1617,- jeg betalte for  abonnementet mitt på Indre ved forrige korsvei. Ser frem til et nytt år til med mer moro :-)

Sånn for ordens skyld, jeg er medlem i Åpen folkekirke.

onsdag, april 13, 2016

Hva skal Aurskog-Høland og Rømskog kommuner hete etter kommunesammenslåingen?

I dag kunngjorde A-H kommune på sine hjemmesider at en intensjonsavtale om å slå seg sammen med Rømskog har blitt undertegnet av begge kommunene. Og de var kjappe om å legge ut nyheten og selve intensjonserklæringen.

Imidlertid står det bare i intensjonserklæringen at man skal bli enige om navnet senere. Det kan jo bli interessant.

Da jeg gikk på ungdomsskolen var det en lærer som fortalte følgende vandrehistorie:

Da Aurskog, Setskog, Nordre- og Søndre Høland slo seg sammen i 1966 diskuterte man også hva storkommunen skulle hete. En mann skal da ha skrevet et annonymt leserinnlegg i Indre Akershus blad der han lanserte et navn som både inneholdt ledd fra alle de 4 gamle kommunenavnene OG var karakteristisk for alle de 4 gamle kommunene.

Han foreslo at kommunen skulle hete SKOGHØL kommune. Vedkommende som foreslo dette møtte mye motbør for dette, og skal ikke ha stått fram som leserbrevforfatteren før på dødsleiet.

Om historien er sann vet jeg ikke. Uansett synes jeg forslaget er helt glimrende ved nåværende kommunesammenslåing. Man får da med SKOG fra Aurskog, Setskog og Rømskog, og HØL fra Nordre- og Søndre Høland.

Og som utflytta Hemnesing tenker jeg at det ville være mye bedre å fortelle at man kommer fra Skoghøl kommune, enn å måtte innrømme at man kommer fra en kommune som inneholder Aurskog-navnet.

Blogglisten

søndag, mars 29, 2015

3. årlige Skovheim filmfestival

Det går mot slutten av dag 3 på den 3dje årlige Skovheim filmfestival. Festivalen avholdes hver vår hjemme hos meg på Skovheim, og har vart siden fredag ettermiddag. Det er utrolig deilig å ha sin egen filmfestival, da vi kan bestemme programmet selv.

Meningsløs moro: 

Fargo (Utrolig bra film, 1996, Netflix).


Jorden rundt på 80 dager (2004. Sett i anledning 110 årsdagen for Jules Vernes død, Viaplay)

Dystopier (vår faste genre innen Sci-Fi):

Gattaca (1997, Netflix)

Surrogates (2011, Netflix)

Dokumentarer: 

Thank You, Mr President: Helen Thomas at the White House (Am. politikk gjennom denne dokumentaren om en legendariske reporter ved det hvite hus gjennom 9 presidenter, som rapporterte under alle presidenter fra JFK til George W. Bush, HBO).

Wartorn 1861-2010 (Om post-traumatisk stress lidelse (PTSD) hos amerikanske krigsveteraner fra den amerikanske borgerkrigen til Irak krigen, HBO)

Journey into dyslexia (En dokumentar om dysleksi, HBO). 

Vi har tatt en titt på finansakrobatikk: 

Wolf of Wall Street
 

Vi også sett nærmere på finanskrisen:

Too big to fail (HBO)
 

Internasjonal politikk: 

The interpreter (HBO)


Neste år ønsker jeg en hel dag på festivalen med Western-filmer. Da tenker jeg det blir 4 Clint Eastwood-filmer: For en neve dollars, For en neve dollars mer, Den gode, den onde og den grusomme. Og så har jeg et helt år og bestemme meg for om det blir Pale Rider eller Hang'em High.



torsdag, november 20, 2014

Demokrati i Den norske kirke.

Den kristne avisen Dagen er noen ganger fornøyelig, denne uken har de f.eks. avslørt at nesten alle konservative kristne har utovertiss. Jeg har tillatt meg å diskutere en artikkel der denne uken, hvor jeg argumenterer for at kirken må ha et reelt demokrati. En debatant svarer meg:
"Du bærer din tittel som kverrulant med rette. Kirken og Kirkemøtet er blitt en politisk arena der demokratiet er blitt det overordnede. Du spør etter respekten for velgerne, men hvor er respekten for han som gav oss Bibelen. Han har jo noen sterke meninger om det dere krangler om. Hvorfor har noen gjort det til sitt mål i livet og endre kirkens lære? Du kan snakke om valg og demokrati til krampa tar deg, det blir aldri riktigere av den grunn å innføre vigsel av mennesker med homoseksuelle følelser. Det kan godt hende dere vinner slaget på kirkemøtet, men dere taper kampen. (fra sidelinjen)."
Da er det bare å svare: Takk for komplimentet Øyvind Hansen!!!

Jeg tilhører nok ikke de ivrigste benkesliterne i Kirken gitt. Men jeg er nå medlem, og jeg har nå min tro. For meg er det største problemet at det er mest action i kirken på det tidspunktet sannsynligheten er aller størst for at jeg befinner meg i sengen, noe jeg deler med de aller fleste andre som også er medlem.
Før var kirken i et partnerskap med staten. men i prinsippet var det presteskapet som bestemte teologien. I 2012 ble kirken skilt fra staten. Det er det mange som ikke har fått med seg. Det eneste staten etter hvert vil sitte igjen med er løftet om å finansiere kirken. Når staten ikke lenger sitter med makten, må jo noen andre gjøre det, et eller annet overordnet organ som avgjør hva som er rådende rett og galt. Det har blitt bestemt at liturgien fastsettes av Kirkemøtet, der representasjonen stort sett består av valgte representanter. Med andre ord, det er en demokratisk forankring. De fleste av oss vil vel være enige i at en demokratisk ordning er bedre enn en der f.eks. Staten eller bispemøtet bestemte alt.
Mitt anliggende er at jeg ønsker et så bra demokrati som mulig, ikke et leke- eller "late som" - demokrati. For det har det vært til nå. Jeg mener jeg har en rimelig god forståelse av demokrati som styreform, og i vanlig politikk er jeg nok bedre orientert en gjennomsnittet. Første gang jeg benyttet meg av stemmeretten i kirken for noen år siden, så fikk en stemme på en liste en kunne gjøre noen endringer i. Men man var ført opp alfabetisk på listen, noen som gjorde at dersom man het Abrahamsen var man garantert å bli valgt, mens dersom man var uheldig nok til å hete Ålefjord, var man garantert å ikke bli valgt.
Ville du Øyvind Hansen synes det var like OK om det samme ville gjeldt i kommunestyrer og på Stortinget? Jeg tror ikke det.
Skal man først ha demokrati, må demokratiet være reelt. De som sitter i kommunestyrer og på Stortinget, kan aldri stemme uten at det blir registrert hvem som har stemt hva. Dette er selvfølgelig slik at vi velgere kan stille dem til ansvar for brutte løfter, eller belønne dem for å holde det vi lover. Vet du at på Kirkemøtet er avstemningene hemmelige? Jeg lærte på misjonshuset når jeg var guttunge at man ikke skal lyve. Som voksen synes jeg det ikke er er klokt å lage et opplegg for å fatte beslutninger som gjør det lett å lyve eller tie om hvordan man har forvaltet den tilliten man er gitt.
Jeg synes jeg kan kreve et reelt demokrati også i kirkelige organer, med åpenhet om stemmegivning i organene det velges representanter til, og med en valgordning som gir velgerne mulighet til å velge, og ikke minst at det er et kvalifisert valg man gjør. Jeg ser du i en annen tråd her faktisk svarer et klokkeklart ja på at det er viktigere å forhindre likekjønnede ekteskap enn å utvikle demokratiet i kirken. Deg om det.
Nå er jeg så heldig å være heterofil og dermed slipper jeg all diskriminering og motgang homofile kan møte som et resultat av det dårlige demokratiet. Men jeg kan si deg en ting, og det er at jeg synes det er fryktelig synd når det argumenteres med en "jeg er mer kristen enn deg"-argumentasjon. Det er det du sier når du spør om "hvor er respekten for han som gav oss Bibelen." Nettopp han sa at "de første skal bli de siste, og de siste skal bli de første."
Dersom du mener det er riktigere med et demokrati som bare utgir seg for å være et demokrati, fordi et reelt demokrati kan føre til at velgerne velger "feil", så er du ingen demokrat. Jeg vil også minne om at demokratiets største fordel, er muligheten til å ombestemme seg til neste valg.
Jeg har mange venner med ulike frikirkelige bakgrunner. Når homofilt samliv diskuteres hører man regla om at "Hvorfor starter homsene ikke bare sin egen menighet når de blir diskriminert". Nå kan du få den samme i fleisen. Dersom man ikke tåler å tape, ikke delta!

onsdag, juli 30, 2014

Dårlig oppdragelse. Ikke mediebruk.

Det er det vanlige til alle tider. Folk gir mediene skylden for at ungene blir drittunger, når det er foreldrenes egne holdninger og dårlig barneoppdragelse som ligger bak.

Og da er det bekvemt å ha en ytre faktor som barns mediebruk å skylde på.

Listen over syndebukker er lang, og noe nytt kommer hvert tiår.

  • På 30-tallet var det jazz som var det store ondet. Marjuana-røyking ble forbudt i USA, ikke av folkehelsegrunner, men fordi det kunne få unge til å høre på jazz.
  • På 50-tallet fikk tegneseriene skylden for alt vondt. Tegneserieforlag i USA innførte en
    fryktelig selvsensur, kalt The comics code.
  • På 60-tallet var det pop-musikken som var roten til alt ondt.
  • På 70 tallet fotballkort, noe som ble en som "fad" også her i Norge.
  • - På 80-tallet, video. Samma dusteargumentasjon som på 50-tallet da også.
  • - På 90-tallet: internett. Hysteri for hva ungene "kan" komme borti, i stedet for å snakke seriøst og oppdragende med ungene om bruken.

Og peke på en slik sammenheng mellom mediebruk og unger på skråplanet er like logisk som å påstå at det er sammenheng mellom hull i tennene og å lytte til radio. Før krigen sugde nemlig tannhelsen. Så ble alle radioer beslaglagt, og ingen fikk hull i tennene lenger. Sammenheng? Neppe.

Og et siste argument, de samme ungene som på 50-tallet ble utsatt for tegneserie-sensuren, ble på 60-tallet millitærnektende hasjrøykende hippier i sterk oposisjon til foreldregenerasjonen. Lever man i et sensurert samfunn gjennomskuer man lettere løgn enn i frie demokratier.

mandag, juli 28, 2014

Roasting av en god venn....

Er det andre som har iritert seg over at folk kan legge deg til på Facebookgrupper, uten at du selv må godkjenne det? Selv om du ikke er hverken interessert i temaet for gruppen, eller du er ganske uenig i premissene for gruppens eksistens. En venn av meg ble lagt til "Vi som tar avstand fra Elisabeth Nordheim" - en sånn møkkagruppe opprettet av "Med Israel For Fred" (snakk om ironisk navn).

Nå har vel ikke vår mann noen spesiell interesse av å bli med i en slik hatgruppe, selv om Elisabeth Nordheim på tross av at hun jobber som kommunikasjonsrådgiver klarte å tråkke i klaveret med en særs klønete formulering om hva som foregår i Gaza for tiden.

I allefall så vår mann en anledning til å kjøre fram litt humor og selvironi, og opprettet  sin egen gruppe: "Vi som tar avstand fra NN".

Og der pågår for tiden en skikkelig roast. En roast er en seanse der en person utsettes for humoristiske fornærmelser, mer eller mindre sanne og usanne historier om vedkommende, hjertervarmende hyllestester så overdrevne at det går over til spott. Den roastede måt ta alt med godt humør, og ikke som seriøs kritik eller fornærmelser, og det å bli roastet regnes som en stor ære.

Utrykket "lagelig til for hugg" passer vel, vi som er venner av han kjenner de svake punktene hans, vanene, kjenner måten han argumenterer på osv.

Jeg lenker ikke til noe av dette, da gruppa sikkert vil bli lagt ned når det ikke er morsomt mer. Men det bør være stoff igjen der for den neste uka :-)


søndag, juli 27, 2014

Dagens bibelord: Venner

Dagens bibelord trodde jeg lød "Si meg hvem dine venner er, og jeg skal si deg hvem du er." Det viser seg at uttrykket ikke er et bibelord i det hele tatt. Jaja, jeg fant da et som lignet:
"Den som ferdes med de vise, blir vis, men den som omgås dårer, går det ille."
- Ordspråkene 13, 20

 

fredag, mars 14, 2014

2. årlige Skovheim filmfestival

Det er ikke alle som har sin egen filmfestival.

Men det har altså jeg. Hjemme i min egen stue. Og i år har jeg klippet snora ved åpningen for 2 år på rappen. Tema for festivalen har vært noe løsere i fisken enn i fjor.

Dette har vi sett:

Femte Film: Brave New Wold (1980). Filmatisering av Aldous Huxleys roman, jammen over 3 timer lang. Vi morer oss selv til døde, kan man si.


***
Fjerde film: Last Day of World War One. Dokumentar med Michael Palin som programleder.

Selv mens tyske sendebud møtte de alliertes representanter i en jernbanevogn i Frankrike, og opptil 6 timer etter at våpenhvillen var undertegnet fortsatte kampene. Over 800 på alliert side døde på krigens siste dag.

***
Tredje film:  A Farwell to Arms (1932).

Filmatisering av Hemingways roman Farvel til våpnene. Handlingen foregår ved fronten mellom Italia og Østerike. Gary Cooper spiller hovedrollen som den amerikanske ambulansesjåføren som som frivillig deltar på amerikansk side.

***
I og med det norske grunnloven fyller 200 år, har vi også sett film med tilknytning til grunnloven,
men da det ikke er særlig mange slike, måtte fant vi en amerikansk klassiker:

Andre film: Mr. Smith Goes to Washington (1939).

Ærligheten selv, speiderlederen Jefferson(!) Smith utnevnes til Senator og reiser til Washington DC. Han er en idealist, patriot og en sann demokrat. I møtet med et korrupt system eid av big buisniss, følger vi den lille mannen., en sann "champion of lost causes". 

****
Vi har åpnet med 1. verdenskrig i og med at det er 100 år siden man mistet vettet over hele Europa.

Første film: Intet nytt fra Vestfronten (1978). 

Fantastisk film som har overbevist meg om en ting. I  1914 burde soldatene på begge sider ha skutt alle offiserene sine og reist hjem. Maken til idioti, millioner døde hver gang generalene på begge sider ville ha flyttet barskapene sine noen meter nærmere Berlin eller Paris.

Filmen viser den fremmedgjøringen soldatene var utsatt for. De forsto ikke hvorfor de var der. Menneskene som ikke var ved fronten forsto ikke hva som foregikk der.

Med selveste Ernest Borgine.