Kvalm dårlig avstemning i VG: 10-årets beste bok my as

Disse 10 kan en velge mellom:

Per Petterson: UT OG STJÆLE HESTER (2003)
Merete Morken Andersen: HAV AV TID (2002)
Lars Saabye Christensen: HALVBROREN (2001)
Dag Solstad: 16.07.41 (2002)
Thure Erik Lund: URANOPHILIA (2005)
Carl Frode Tiller: INNSIRKLING (2007)
Karl Ove Knausgård: MIN KAMP 1 (2009)
Margaret Skjelbred: GULLDRONNING, PERLEDRONNING (2004)
Roy Jacobsen: VIDUNDERBARN (2009)
Anne B. Ragde: BERLINERPOPLENE (2004)

Jepp, det var som jeg trodde, de vanlige dårlige forfatterne med klippekort i Bokklubben dårlige bøker.

Atle Hamre har fått yrkesforbud

Det Norske Travselskap (DNT) fikk medhold i voldgiftsretten i Atle Hamre-saken. Dermed er travkusken utestengt på livstid.

I praksis har han fått yrkesforbud. Kanskje kan han begynne i utlandet når han slipper ut.

Slik kan et bibliotek presenteres

Fy søren, i mitt neste liv skal jeg studere i Bergen

Roger lever, jeg er glad, og tirsdag 17. november skal begge på lanseringsfest for Uteliv.

I kveld var jeg på Elm Street sammen med David, som fikset 3 band til lanseringsfesten for boka Uteliv, der jeg har gjort et intervju med Roger. Boka er nå i salg og kan bestilles fra forlaget.

Etter at jeg intervjuet Roger i mars, har jeg mange ganger gått med en utskrift i av intervjuet på innerlomma for å vise han hva jeg hadde skrevet i intervjuet. Men jeg har faktisk, på tross av at jeg har sett etter han på hans faste plass på brua mellom Oslo S og Byporten, har jeg faktisk ikke støtt på han en eneste gang. Jeg har sikkert vært der 50 ganger på vei fra jobb for å se etter han, uten å se han. Jeg har vært veldig bekymret, vært redd for at han har tatt en overdose eller at noe annet forferdelig har tilstøtt han.

I kveld, på vei fra Elm Street til Oslo S, traff jeg Roger nederst på Karl Johan. Jeg ble veldig glad over å få se han. Han hadde fått boka allerede (det har ikke jeg ennå) og var svært fornøyd med intervjuet. Han fortalt blant annet at han for tiden skriver ned mange av tankene sine. Han har vært dårlig i perioder, men er nå tilbake på gata. Han har husrom, men mitt inntrykk var at det ikke var det beste stedet han har havnet på.

Roger er forresten avbildet på forsiden av Uteliv, det er han som har lue på i bildet under tittelen, helt til høyre. Slik så han ut i kveld også forresten.

Jeg og David forsøkte å overtale han til å lese opp noe han har skrevet under festen, for han kommer dit. Jeg gleder meg til å rive i noen øl på han, selv om han som han sier i det intervjuet jeg gjorde: "Jeg er ingen ølhund".

Ny jobb

28 januar begynner jeg i ny jobb i Justervesenet.

Et Norge i krig

En ting er helt sikkert, annethvert år siden 11. september 2001 har jeg angret på at jeg ikke har stemt partiet Rødt. Jeg har aldri vært i nærheten av å stemme på partiet, fordi Rødt er det partiet med det mest urealistiske partiprogrammet og politikk, bortsett fra Fremskrittspartiet da.

Men Rødt er det eneste partiet som tør å fortell oss sannheten på et område. Landet mitt er i krig, noe andre partier og media ikke forteller oss. Siden 11. september har Norge ført krig i både Irak (vi trakk oss fra okupasjonsstyrkene når de Rødgrønne vant valget første gang i 2005) og i Afghanistan. Der fører vi krig om Talibanstyrker og andre, og ikke minst mot sivilbefolkningen, som ikke har det stort bedre nå enn under Talibanregimet. Vi var også med på krigen i det tidligere Jugoslavia, når NATO bombet mål i det såkalte "Rest-Jugoslavia"

Det verste med fortielsen fra politikere og media medfører dessverre to negative konsekvenser:

1) Det foregår i dag nesten ingen debatt om vår deltagelse i krigføringen i Afghanistan i media eller i politikken. Velgerne får skjelden høre hva vi egentlig gjør der nede, og det er ingen debatt om vi burde få de modige menn og kvinner som tjenestegjør der nede hjem. Under høstens valgkamp ble ikke vår "deltakelse" nevnt med et ord av noen toneangivende politikere.

2) Det er et svik mot de som tjenestegjør der nede at de ikke får den støtte og anerkjennelse de burde fått. Når politikerne ber dem om å reise ned dit for å tjene landet sitt i en krig (unnskyld, "utenlandsopperasjoner" heter det visst nå), skulle det bare mangle at ikke de samme politikerne behandler mannskapene i våre styrker som helter som faktisk har kjempet i en krig.

Men dette føyer seg vel inn i den vanlige norske tradisjonen, de som har risikert mest for landet vårt, er også de som går fortest i glemmeboka hos myndigheter og media, som krigsseilerne og nordsjødykkerne.

Opprydding i bloggen

Der har samtlige bloggposter nå fått "Etiketter" - eller emneord som en ville sagt i Bibliotekvesenet. Det var rart å se igjennom 5 års blogging, en og annen utdatert post med lenkeråte er fjernet, men jeg har latt det meste ligge.

Uteliv er er i salg før jul

En og annen har kanskje fått med seg at et av intervjuene i boken Uteliv, er det jeg som har gjort. Boken er nå i salg, og kan blant annet bestilles rett fra forlaget. Kjøper du et eksemplar går overskuddet til arbeid blant gatas folk.

Jeg har tenkt ganske mye etter at jeg gjorde intervjuet. "Min" uteligger, Roger, bor ikke lenger ute, men fordi han må skaffe penger til stoff, er han i realiteten bosatt på gata.

Jeg skammer meg litt over å bo i et land der vi behandler de svakeste på denne måten. Vi lar syke folk jobbe 20 timer i døgnet for å skaffe "medisinen" de trenger. Hvem faen har tid til å tenke over "Hvordan kan jeg bli frisk" når du må "jobbe" i 20 timer hvert døgn for å skaffe pengene. Og de som har vettet i behold vet at det er verre å gå på Metadon enn heroin. Siden skadevirkningene av metadon (langt mer avhengighetsskapende) er større enn for heroin burde de heroinavhengige fått det av helsevesenet. I Zürich i Sveits får de det. De fleste heroinavhengige der har faktisk jobb. Kanskje ikke som hjernekirurger, men i alle fall en jobb.

Det er David Åleskjær som har skrevet boka. Bildene er tatt av Jan "Bottom Buzzer" Luneborg.

Grorudalen, Baby...

Musikk, Lou Reed:
Coney Island Baby.
Spiller du fotball fordi du liker det?
Eller for trenerens skyld?

Denna byen er et rart sted.
En Zoologisk hage,
folk over alt.
Groruddalen, Baby.

Gigantlampa blir ikke bygget før den har vært behandlet på neste års generalforsamling

De som leser bloggen min vet at jeg ikke har vært begeistret for den ni meter høye gigantlampa som styret i borettslaget mitt ville tillatte bydelen å sette opp midt i borettslaget i ungenes akebakke.

Da jeg fikk Lokalavisen i dag, var det nesten 3 helsider inkludert forsiden, om denne lampa. Jeg blir intervjuet om saken.

Når bydelen (Stovner) ble intervjuet - så kunne dem ikke svare på en ting jeg lurte på.

Det gledelige her er at nåværende styreleder sier det ikke blir noe av lampa før den har vært oppe til en skikkelig behandling på neste års generalforsamling. Det triste her er at jeg måtte gå til lokalavisen for å få et svar fra styret i mitt eget borettslag.

Slå et slag for pønken

Legg merke til hvordan noen damer alltid vil ha Åppmerksomhet med å.

Når de gjelder musikk så liker jeg pønk og ikke punk. I det siste har jeg kost meg med banda Ronny Pøbel og The Åsmunds.

Pønk gir meg alltid balsam for sjela, får ut mye agressjon, så mye at å høre på metall bare gjør at jeg slapper av.

Fram med lappen foran øyet og trebeinet

Kan jeg nå få slutt på peset om min grønne fortid i Senterpartiet lenge før århundreskiftet? Jeg har for øvrig aldri vært medlem i Senterpartiet, jeg har vært medlem i Senterungdommen som er en politisk ungdomsorganisasjon og ikke et parti.

I alle fall, i dag har jeg meldt meg inn i Piratpartiet.

Framtidens store menneskerettighetsslag vil gå på retten til et privatliv, retten til å ikke bli overvåket av myndigheter eller private aktører, og retten til å ikke bli biologisk overvåket gjennom at noen får tilgang til ditt DNA.

I Sverige fikk Piratpartiet 7 % og en enda større andel av førstegangsvelgerne ved siste valg. Se opp for Piratpartiet ved neste valg.